De Tjueto Fire Timer av Lidelsene vår Herre Jesus Kristus

De 24 Timer av Vårt Herrens Bittere Lidelse av Luisa Piccarreta, den Lille Datteren av Guds Vilje

† Fjerde time
Fra 8 til 9 OM KVELDEN †

Nattverdens måltid

Forberedelse før hver time

Jesus, min søte kjærlighet! Siden din kjærlighet til oss aldri er nok for deg, ser jeg at du reiser fra bordet ved slutten av det siste måltidet og synger med dine kære disipler salmen om takksigelse til Faderen for å sone skapningenes utakknemlighet. Så oppfatter jeg, o Jesus, at i alt du gjør og alt som kommer i kontakt med deg, har du ordene på leppene dine: “Takk være Deg, min Far!” Jeg tar disse ord fra leppene dine. Alltid og overalt vil jeg si: “Takk være Deg for meg og for alle!” for å erstatte mangelen på takksigelse.

Min Jesus, din kjærlighet er ennå ikke i ro. Jeg hører deg kalle dine disipler til å sitte ned igjen. Du tar en boll, binder deg med et lærklut og kastet deg for foten av dine disipler i så ydmyk holdning at du trekker blikket fra hele himmelen og forbauser det. Selv apostlene ser på i åndeløs spenning. Men si meg, min kjære, hva gjør du? Og hvad er denne handling av dyptest ydmykhet, en ydmykhet slik som aldri har blitt sett og aldri vil bli sett?

“O barn av mennesket”, svarer Jesus, kastet for foten av apostlene, "Jeg ønsker bare deres sjel¹, og med tårer planlegger jeg en list av kjærlighet for å binde dem til Meg. Med symbolet på ditt vann blandet med mine tårer vil jeg rense deres sjeler fra all ufullkommenhet og forberede dem til å motta meg i det store sakramentet. Denne rensehandlingen er så nær mitt hjerte at jeg ikke ønsker å overlate den til englene eller min kjære Mor. Jeg selv vil rense sjelene mine disipler for å gjøre dem verdige til å motta frukten av det salvede sakramentet. På denne måten vil jeg sone alle gode gjerninger, men særlig administrasjonen av sakramentene, som utføres i en ånd av likegyldighet og ikke i Guds Ånd. Åh, hvor mange gode gjerninger blir gjort som gjør meg mer skam enn ære, som gir meg mere bitterhet enn glede, som gir meg død istedenfor liv!² Det er nettopp disse kranglene som sårer meg mest. Min sjel, oppsummer alle de krangler jeg har lidd. Gjør soning med mine soningshandlinger for å trøste mitt Hjerte, som synker i bitterhet."

Min plagede Jesus! Jeg vil gjøre livet ditt mitt til å sona for så mange overtredelser. Jeg ønsker å tre inn i de mest skjulte hjørnene av Ditt guddommelige hjerte for å sona med Ditt eget hjerte for overtredelser som er påført Deg av dem som er deg nærmest. Jeg vil følge Deg i alt og, i enighet med Deg, gå til alle sjelene som ønsker å motta Deg i eukaristien og tre inn i deres hjertes. O Jesus, med Dine tårer og vannet Du vasket apostlenes fødder med, la oss vaske sjelene som skal motta Deg. La oss rensa deres hjerter, skjelve av støvet de er forurenset med, og tenne dem slik at De kan være fornøyd med dem. Mens Du vasker dine disiplers fødder med kjærlig iver, ser jeg på Deg og innser at en annen smerte stikker i Ditt hjerte. Apostlene representerer alle de fremtidige barna av Kirken, men også, i sin ufullkommenhet, all det onde som vil skje i Kirken, derfor hele etterfølgelsen av dine lidelser. Den ene symboliserer svakheter, den andre svik; den første symbolet på hykleri, den siste en overdreven kjærlighet til jordisk vinning. I Peter finner vi løsninger som ikke er fast, overtredelser fra mange kirkelige ledere; i John svakheten selv av dine mest trofaste, for han sovnet også i Oljehagen etter at han hadde hvilet mot Ditt Hjerte, bare for å flykte; i Judas alle de fallne med all den alvorlige ondskap som følger av apostasi. Ditt hjerte er overveldet av smerte og kjærlighet. Siden du knapt kan mestre størrelsen på smerten så vel som storheten til kjærligheten, forblir du ved føddene hos hver apostol, gråtende, soner for hver av disse overtredelser og ber om styrke og fasthet for alle dem.

Jesus, jeg slutter meg også sammen med Deg og gjør Dine bønner og soninger til mine egne. Jeg vil bli hos Deg, samle mine tårer med dine, slik at Du aldri skal være alene, men alltid har meg ved Din side for å dele lidelsene dine.

Jesus, min kjærlighet! Jeg ser Deg ved føddene til apostelen Judas. Pusten din er tung, du gråter og slår i stille rop. Du vasker hans fødder, kysser dem, trykker dem mot Ditt hjerte. Mens stemmen din svikter av smerte, ser du på forræderen med tårer i øynene og sier til hjertet hans: "Min sønn, jeg ber deg med røsten min tårer, ta ikke veien til helvete. Gi meg din sjel, som jeg lengter etter, nedlagt ved dine fødder. Si meg, hva vil du gjøre? Hva har du fortenkt å gjøre? Jeg vil gi deg alt, bare ødelegg ikke deg selv. O spare Meg denne smerte, Mig, din Gud!" Og igjen og igjen kysser du hans fødder.³

Jesus! Mens Du kjennes på hardheten av hjertet hans, klør Ditt seg sammen. Kjærlighet overvelder deg, det ser ut som om styrken din svikter. Jesus, mitt liv! La meg holde Deg opp i mine armer. Jeg forstår at dette er kunstgreier fra Din kjærlighet som Du bruker med stive syndere. Men mens jeg har medlidenhet med Deg og gjør soning til Deg for de skjennelser du mottar av slike sjel, ber jeg Deg om å la meg gå på jorden i enighet med Deg for å tilby gaven av Dine tårer til stive syndere slik at deres hjerter kan blø. Jeg ber deg om å gi dem Din kjærlighet for å binde dem til Deg så de ikke lenger kan unnslippe Deg. På denne måten vil Du bli kompensert for smerte som følger av Judas' fall.

Jesus, venn og glede av mitt hjerte! Jeg ser at Din kjærlighet tar sin gang, bærer Deg med seg. Du stiger opp og nærmer deg bordet med lengsel, der brød og vin allerede er klar til vigsling. Dine guddommelige trekk får et uttrykk så mildt, så elskelig, som aldri har blitt sett før. Dine øyne skinner lysere enn solen, ansiktet ditt rødfarves og blir strålende, himmelsk glede spiller rundt Din lepper, hele Ditt ytre vesen får skjønnheten til Skaperen.

Jeg ser Deg, min kjærlighet, som forvandlet. Din guddommelighet skinner gjennom skallet av Din menneskelighet. Synet av Deg, slik aldri før sett, trekker oppmerksomheten til alle. Apostlene gripes av søt glede og vanskelig våger å puste, din nådige Mor finner seg selv i ånden ved Ditt bord for å skue underene av Din kjærlighet. Englerne stiger ned fra himmelen. Det er som om de spør hverandre: “Hva er dette? Er det ikke overflod, galenskap av kjærlighet? En Gud oppretter ikke et nytt himmelrike eller en ny jord, men Han gir Seg selv et nytt tilværelse ved å forvandle den fordervelige materien i lite brød og vin til kroppen og blodet av Hans menneskelighet.” O utholdelig kjærlighet! Mens alle disiplene er samlet rundt Deg, ser jeg Deg ta brødet i Dine hellige hender og ofre det til Faderen. Jeg hører Din søte stemme si: "Hellig Far, takk fordi Du alltid hører din Søn. Hellig Far, virk med Meg. En gang sendte Du Mig fra himmelen til jorden for å bli menneske i skjøtet av en jungfru og redde Våre barn. Nå tillat at “Ordet” skal bli kjøtt i hver Hostie for å fortsette frelsen av mennenes barn og være livet for hvert sinn."

O I ber Deg, la Meg forbli i hver hostie for å bevare livet til Mine barn, for å være deres lys, styrke og makt. Hvor skal de ellers gå? Hvem skal være deres veileder? Verkene av Våre hender er evige, Jeg kan ikke motstå Min kjærlighet, Jeg kan og vil ikke forlate Mine barn alene."

Faderen røres av Dine ord tennet av kjærlighet og stiger ned fra himmelen. Nå er Faderen og Den Hellige Ånd med Deg på alterbordet, min Jesus! Nå taler Du vigselsordene med en klar og imponerende stemme. Utom å tomme Deg selv, gjør Du Deg tilstede i hvert brød og vin på et sakramental vis.

Min Jesus! Himmelen bøyer seg ned og bier Dig en akt av dyrkelse i den nye tilstanden av dyptest ydmykhet. Nå er Din kjærlighet tilfredsstilt. Jeg ser alle de vigslte hostiene på alteret til slutten av tiderne. Men så mange hostier er forvevet med kransen av Ditt smertefulle Lidelse, fordi så mange mennesker belønner overfloden av Din kjærlighet bare med overflod av takknemlighet, ja endog grusomme forbrytelser.

Jesus, Hjerte av mitt hjerte! Jeg vil alltid være sammen med Deg i hvert tabernakel, i hver kalk, i hver Hellige Hostie, for å kunne ofre Deg mine reparasjonsgjøremål for alle kranglene som blir påført Deg i kjærlighetens sakrament.

Jesus, jeg betrakter Deg i den velsignede verten, jeg kysser Pinnen din pann i min tanke, hvor Guddommens majestet troner, men jeg føler også stikkene av Din tornkrone. Åh, hvor mange sjeler det er som ikke sparer Deg for stikk fra torner selv i Verten! I stedet for å tilby Deg hyllesten av gode tanker, kommer de med onde tanker. Du bøyer Hodet ditt igjen slik som i Din lidelse, tar imot og tåler stikkene som tornene av deres onde tanker gir deg. Min kjærlighet! Jeg nærmer meg Deg for å dele Dine lidinger. Ta alle mine tanker inn i din ånd for å holde unna de torner som gir Deg så bitter smerte. La hver tanke min smelte sammen med hver tanke Din for å sone for hver ond tanke og dermed trøste Dig.

Jesus, mitt største gode! Jeg ser den kjærlige blikken fra Dine vakre øyne vendt mot dem som står fremfor Deg. Han krever en kjærlig blikk tilbake. Men hvor mange står frem for Den hellige Sakramentet og ser på andre ting som distrahere dem, og dermed frarøver Dig den glede som et kjærtegns blikk ville ha gitt Deg. Du gråter, men mine kinner er også våt av tårer. - Min Jesus, gråt! Jeg vil senke øynene mine i Dine. For å dele Din lidelse med Deg, for å sone for alle de nyfikenes blikker, tilbyr jeg Deg mine øyne, som alltid bør være vendt mot Dig.

Jesus, jeg ser at Du lytter oppmerksomt på Dine skapninger for å trøste dem. De igjen sier sine bøner til Deg uten fromhet, av vane og uten tillit. Og Ditt høre lider mer i denne verten enn i Din lidelse. Min Jesus, jeg vil la Dig høre alle himmelens harmonier, forene mitt høre med Ditt, dele i Dine lidinger, trøste Deg og gjøre soning.

Jesus, min liv! Jeg ser Ansiktet ditt helt hellig våt av blodsdråper, misdannet og blek. Dine skapninger står frem for det høyeste utstillede gode. Men i stedet for å gi Deg den tilkomne ære, synes det som om de gir Deg kinnslag og besudler Ansiktet ditt med deres uanstendige oppførsel og upassende samtale. Som i Din lidelse, tar Du disse ydmykelsene i fred og tålmodighet og tåler dem. Jesus, jeg vil bringe ansiktet mitt nær Ditt, ikke bare for å være objektet av den ydmykelsen de viser Deg, men også for å dele all din smerte med Dig. Med mine hender vil jeg rense Ansiktet ditt fra besudelelsene, trykke deg mot hjertet mitt. Fra hele min vesen ville jeg gjøre så mange deler og plassere dem fremfor Dine øyne som det er sjeler som ærer Deg. Jeg vil omforme alle mine impulser og bevegelser til like mange kneltegninger for å sone uavbrutt for den respektløshet skapningene har vist Deg.

Min Jesus! Når Du kommer til menneskenes barn i Den hellige Sakramentet, må du legge deg ned på så mange urene, onde og gudsfornektende tunger. Åh, hvor bittert for Dig! Det synes som om du blir forgiftet av disse tungene. Det er enda verre når Du stiger ned i deres hjerner. Hvis det var mulig, ville jeg gjerningsfullt ta imot disse tungene for å omforme alle deres syndige taler, som såre Deg så mye, til lovord.

Jesus, min høyeste gode! Jeg ser Hovudet ditt så trøtt, utmattet og helt opptatt av din kjærlighetsvirksomhet. Si meg, hva gjør du? Og Du svarer: "Mitt barn! Jeg må bo i den velsignede Verten fra morgen til kveld for å smi lenker av kjærlighet. Når sjeler kommer, binder jeg dem til Hjertet mitt. Men vet du hva de gjør da? Mange bryter seg løs med makt og revner i stykker lenkene av min kjærlighet. Siden disse lenkene er bundet til Hjertet mitt, lider det kvaler som er ubeskrivelige. Ved å bryte mine lenker, opphever de mine arbeidsfrukter av kjærlighet, lar skapninger sette lenker på dem og bruke dem for å nå sine mål. De gjør dette til og med i Min nærvær. Slik atferd sår Meg så sterkt at Jeg ville dø av sorg om Jeg var i stand til å lide." - Hvor jeg lider med Deg, min Jesus! Ditt hjerte er utsatt for så mye kval. Så ber jeg deg om å legge på mitt hjerte de lenker som andre bryter, for å betale dem tilbake med min kjærlighet og trøste Deg for skjendene sjeler infiserer Deg med.

Min Jesus! Så mektig og kraftfull er ilden som brenner i Ditt hjerte at Du vil gi utbrudd til flammene sine og sende pil av kjærlighet mot hjertene. Mange, imidlertid, avviker dem og returnerer med piler, spyd og prosjektiler av kaldhet, lukevarme og ingratitude. Hvor mye grunn Du har, min Jesus, til å gråte bittert over dette! Nå se mitt hjerte forberedt på å motta ikke bare de pilene av kjærlighet som er ment for meg, men også dem andre sjeler avviker. Jeg vil soner for kaldheten, lukevarmen og ingratitude Du mottar fra disse sjelene.

Jesus, jeg kysser Din venstre hånd og ønsker dermed å soner for alle ulovlige fremstøt og upassende gjerninger som skjer i Ditt nærvær. Jeg ber Deg om alltid å holde meg nær Hjertet ditt. Ære være Faderen...

Jesus, jeg kysser Din høyre hånd og med den ønsker jeg å soner for alle sakrilegier, inkludert dem begått av prester som feirer i en upassende tilstand. Hvor ofte er Du, min kjærlighet, tvunget til å stige ned fra himmelen inn i uverdige hender og hjertener! Selv om det er vederstyggelig for Deg å finne deg selv i slike hender, tvinger Din kjærlighet Deg igjen og igjen. Ja, noen av Dine tjenere gjenoppliver Din Lidelse, gjenoppliver Guds død med sine overtreder og sakrilegier. Jesus, jeg er skremt bare ved å tenke på det. Men likevel legger Du deg selv i disse uverdige hendene, slik som Du la Deg selv i jødenes hender under Din Lidelse. Som et mildt lam, venter du død igjen, men også omvendelsen av de uverdige tjenerne ved alteret.

Jesus, hvor Du lider! Du ser deg rundt etter en hånd som skal frigjøre Deg fra disse blodstekte hendene. Hvis du finner deg selv i slike hender, ber jeg dig, kall meg. Som soning ønsker jeg å omgi Deg med englenes renhet, spre ut lukten av Dine egne dyder rundt Deg, ta bort din motvilje til å være i slik hendene. Jeg vil åpne mitt hjerte for deg som et sted for frelse og tilflukt. Og mens Du bor i meg i Den Hellige Kommunion, skal jeg be til Deg om prestene, at alle må være verdige i Din tjeneste.

Jesus, jeg kysser Din venstre fot og ønsker dermed å gjøre opp for dem som mottar deg vanligvis uten den riktige sjelsdisposisjonen. Ære være Faderen...

Jesus, jeg kysser Din høyre fot og vil dermed gjøre bot for dem som tar imot Deg bare i spott. Åh, om de har frekkheten til å gjøre dette, da ber jeg Deg om å gjenopplive underet Du gjorde på centurionen Longinus. Som Du helbredet hans sjel og beviste ham ved å røre han med blodet som strømmet fra Ditt gjennomborede hjerte, så også, gjennom Din sakramentale berøring av de onde, forvandle følelser av fornærmelse eller hat til kjærlighet og spotterne til elskere. Ære være Faderen...

Jesus, jeg dyrker og priser Ditt milde hjerte, der alle skjendelser flyter sammen. Jeg vil gjøre bot for Deg overfor alle skjendelsene mot den hellige Sakramentet, gi Deg kjærligheten til menneskene som et svar på Din kjærlighet og dele med Deg all Ditt lidelse. Ære være Faderen...

Jesus. Om noen skjendelse skulle slippe unna min bot, lås meg inn i Ditt Hjerte og i Din Vilje som i et fengsel, slik at jeg kan gjøre bot for hver eneste skjendelse. Jeg vil også be Din Allerhelligste Mor om å ha meg alltid hos Seg, så jeg kan sone med Henne alt og for alle. På denne måten skal vi la bølgene av bitterhet som menneskene oversvømmer Deg med strømme bort fra Deg.

Min Jesus! Husk at også jeg er en elendig, syndig skapning. Lås meg inn i Ditt hjerte og med kjærlighetslenker gjør ikke bare meg til Din fange, men bind også all min tanke, alt mitt følelse og tilbøyelighet, mine hender og føtter til Deg, slik at jeg ingen andre hender og føtter har enn Dine. La Ditt hjerte være mit fengsel, mine lenker smidde av kjærlighet, Dine flammer min mat, Din åndeminn min. La Din Allerhelligste Vilje være stangene som forhindrer meg i å gå ut av mitt fengsel. Da skal jeg føle intet annet enn ild, se intet annet enn flammer. Jeg vil gi Deg mitt liv. Mens jeg er sammen med Deg i fengselet, skal Du ha Din frihet i mig. Er det ikke Ditt ønske når Du inneslutter Deg selv i Hostien å motta Din frihet fra sjelene som tar imot Deg, slik at Du kan utfolde Ditt liv i dem? Nå velsigne meg som et tegn på Din kjærlighet. Gi min sjel den mystiske kjærlighetskysset mens jeg gleder mig over Din omfavnelse. Ære være Faderen...

Søte Hjerte av Jesus! Når Du stiftet Den Allerhelligste Sakramentet på Alteret og så i Ditt åndelige øye takknemlighetens skrik og spottene fra Skaperne, da vanket Du likevel ikke. Selv når Du er såret og oversvømmet av bitterhet, senker Du alt i kjærlighetsutstrekningen Din. Etter at Du har lært Dine apostler og tilføyet at de også skal gjøre det samme som Deg, velsigner Du dem til prester ved å gi dem makten til å velsigne. På denne måten tenker Du på alle prester samtidig og skaper et middel for soning av alt.

Ved slutten av den siste nattverden tar Du dine apostler med Deg og går mot Getsemanehagen, der Ditt lidelse skulle begynne. Jeg følger Deg overalt, min Jesus, for å holde Dig trofast selskap. Mens Du går, vil jeg gjøre bot for alle sjeler som forlater Kirken med spredte og avledede tanker; jeg vil også be Deg om å gi lys og nåde til de prester som ikke utnytter det hellige handlingene i det hele tatt fordi de ikke bruker midlene på rett måte.

Refleksjoner og øvelser

av St. Fr. Annibale Di Francia

Jesus er skjult i Hostien for å gi Liv til alle. I Sin skjultehet omfaver Han alle århundrer og gir Lys til alle.

På samme måte, ved å skjule oss i Ham, vil vi gi liv og lys til alle med våre bønner og reparasjoner, selv til kjetterne og de utroende, fordi Jesus ekskluderer ingen.

Hva skal vi gjøre i vår skjulested? For å bli lik Jesus Kristus må vi skjule alt i Ham, det vil si tanker, blikk, ord, hjertebank, affekter, ønske, skritt og arbeid; selv våre bønner—vi skal skjule dem i Jesu Bønn. Og akkurat som den kjærlige Jesus omfavner alle århundrer i eukaristien, vil vi også gjøre det. Ved å klamre oss til Ham, vil vi være tanken hos hvert sinn, ordet på hver tunge, ønske av hvert hjerte, skritt av hver fot, arbeid av hver arm. Ved å gjøre dette, vil vi avvike fra Jesu Hjerte all ondskap som alle skapninger ønsker å gjøre mot Ham, og prøve å erstatte denne onde med alt det gode vi kan gjøre, slik at det presser Jesus til å gi frelse, hellighet og Kjærlighet til alle sjelene.

For å svare på Jesu Liv må vårt liv være fullstendig formet etter Hans eget. Sjølen må ha intensjonen om å være i alle tabernaklene i verden for å kontinuerlig holde Ham selskap, og gi Ham kontinuerlig lettelse og reparation; og med denne intensjon gjøre alle dagens handlinger. Det første tabernakelet er innen oss, i vårt hjerte; derfor må vi være meget oppmerksom på alt det gode Jesus vil gjøre i oss. Mange ganger, når Han er i vår sjel, lar Jesus oss føle behovet for bønn. Åh, det er Jesus som ønsker å be og vil ha oss sammen med Ham, nesten identifisere Seg selv med vårt stemme, våre affekter og hele vårt hjerte for å gjøre vår bønn til ett med Hans egen! Og slik, for å gi ære til Jesu Bønn, skal vi være oppmerksom på å gi Ham alt av oss, så den kjærlige Jesus kan løfte Sin Bønn mot himmelen for å snakke med Faderen og gjenopprette i verden effektene av Hans egen Bønn.

Vi må være oppmerksom på hver eneste av våre indre bevegelser, fordi den gode Jesus nå lar oss lide, nå vil ha oss i bønn, nå setter oss i én indre tilstand, nå i en annen, for å gjenta Hans eget Liv i oss.

La oss anta at Jesus setter oss i situasjonen med å øve tålmodighet. Han mottar så alvorlige og mange krangler fra skapninger at han føler seg dratt til å resortere til straff for å slå skapningene. Og her gir Han oss muligheten til å øve tålmodighet. Og vi må gi Ham ære, bære alt med fred, akkurat som Jesus gjør. Og vår Tålmodighet vil rane fra Hans Hender de straffene andre skapninger trekker ut av Ham, fordi Han vil øve Sin egen guddommelige Tålmodighet innen oss. Og likt tålmodigheten, samme med alle de andre dydene. I sakramentet øver den kjærlige Jesus alle dyder; fra Ham skal vi dra mod, lydighet, tålmodighet, toleranse, ydmykhet, lysdighet.

God Jesus gir oss Kjøttet sitt til mat, og vi skal gi Ham vår kjærlighet, vilje, ønske, tanker og følelser til hans næring. På denne måten konkurrerer vi med Jesu Kjærlighet. Vi lar ingenting komme inn i oss som ikke er Han; derfor må alt vi gjør—alt må tjene til å nærme vår elskede Jesus. Vårt tankeliv må føde det guddommelige Tankelivet—that is, tenke at Jesus er skjult i oss og ønsker næring av våre tanker. Slik nærer vi Det Guddommelige Tankelivet ved å tenke på en hellig måte. Våre ord, hjerteslag, følelser, ønske, skritt, arbeid—alt må tjene til å nærme Jesus. Vi må legge intensjonen om å mate skapningene i Jesus.

O min søte Kjærlighet, på denne tiden transsubstanterte Du Deg selv til brød og vin. O vær snill, o Jesus, la alt det jeg sier og gjør være en kontinuerlig Konserasjon av Deg i meg og i sjeler.

Min søte Liv, når Du kommer inn i meg, la hvert hjerteslag mitt, hver ønske, hver følelse, tanke og ord fôle kraften til den sakramentale Konserasjonen på en slik måte at, ved å være konsertert, kan alt min lille vesen bli som mange hostier for å gi Deg til sjeler.

O Jesus, min søte Kjærlighet, la meg være Din lille hostie for å omfavne i meg, som en Levende Hostie, alt av Deg.

¹ Initially that of the apostles

² Gjennom hver dødssynd, og dermed også gjennom hvert uverdig kommunion, blir Frelseren, ifølge Apostelen Pauls ord, korsfestet på nytt, altså som om han ble levert til døden igjen.

³ Se “Den Mystiske By av Gud”, av Maria av Agreda. Vol. II, T.II, B.6, C.10.

Offer og Takkeskjønn