De Tjueto Fire Timer av Lidelsene vår Herre Jesus Kristus

De 24 Timer av Vårt Herrens Bittere Lidelse av Luisa Piccarreta, den Lille Datteren av Guds Vilje

† Tredje time
Fra 19 til 20 †

Den lovlige måltid

Forberedelse før hver time

Jesus, Du har allerede ankommet i det øvre rom med Dine elskede disipler og satt deg ned ved bordet med dem. Hvor stor nåde, hva slags vennlighet uttrykker ikke hele Din person som Du forbereder Deg på å nyte jordisk mat siste gang! Alt om Dig er Kjærlighet. Du gjør ikke bare soning for syndene i smaken, men ber også om velsignelse av maten. Jesus, mitt liv! Ditt milde blikk synes å søke hjertene til Dine disipler. Selv nå når Du tar mat, blir ditt hjerte bedrøvet av tanken på at Dine apostler, som er så kjære for Deg, fremdeles er svake og ustabile. Du tenker særlig på den trofaste Judas, som allerede har ett bein i helvete, og dypt nede i ditt hjerte taler du med melankoli:

"Hva nytter Min blod som jeg utgytter? Se en sjel som, beriket av Meg med så mange gaver, likevel går tapt!" Med dine øyne strålende av lys og kjærlighet ser Du på ham som om Du ville få han til å forstå den store ondskap han ønsker å påføre seg selv. Men Din uendelige kjærlighet lar Deg utstå denne smerte. Du avslører ikke engang det for Dine disipler. Mens Du er bedrøvet over Judas, fylles ditt hjerte av glede når Du ser din yndlingsdisipl John til venstre for Deg. Siden Du ikke lenger kan holde tilbake Din kjærlighet, trekker Du ham sakt mot Dig og lar hans hoved hvile mot Ditt hjerte for å gi ham en smak på paradisets gleden. De to disipler representerer den avvist og den valgt: den avvist i Judas, som allerede føler helvete i sitt hjerte, den valgt i John, som hviler lykkelig mot Din bryst.

Min søte gode! Jeg nærmer meg også Deg, og med Ditt yndlingsdisipl ønsker jeg å legge min trette hoved mot Dit elskelige hjerte og be Deg: La meg også smake himmelens gleden her på jorden, slik at jorden ikke lenger skal være jord for mig, men himmel, og la meg bli beruset av de søte harmoniene som lyder i Ditt hjerte. Men i den melodiske lysen av disse guddommelige harmonier innser jeg at mange hjerteslag følges av smerte. Det er for de tapte sjelene. O Jesus, la ikke sjeler gå tapt. La Din hjerteslag smelte sammen med deres og gi dem følelsen av et himmelsk liv, som det var tilfelle med Din elskede disipl John. Tiltrukket av søtheten og smaken av Din kjærlighet, la de alle overgi seg til Deg.

Min Jesus! Mens jeg hviler i Ditt Hjerte, gi meg også maten Du gav apostlene: maten av kjærlighet, maten av Ditt guddommelige Ord, maten av Din guddommelige Vilje. O nekt det ikke meg, som Du selv så ivrig ønsker å gi, slik at Dit liv kan formes i mig.¹

Mitt største gode! Nær deg ser jeg at maten du nyter i forening med dine kjære disipler er et lam. Dette lammet er et symbol. Liksom det ikke er noen livsblod igjen av det gjennom kraften av ild, må også Du, den mystiske Gudslammen, bli forbrukt gjennom kraften av kjærlighet. Ingen dråpe av ditt blod vil være igjen for deg, siden du utøste det av kjærlighet til oss.

Slik, min Jesus, gjør Du ingenting som ikke levende fremstiller din smertefulle lidelse, som alltid er nærværende i ditt sinn, i ditt hjerte og alt annet. Fra dette trekker jeg lærdommen at du aldri vil nekte meg maten av din kjærlighet hvis jeg holder minnet om din lidelse nærværende i mitt sinn og hjertet. Hvor takknemlig er jeg til deg, o Jesus! Ingen handling kommer fra deg som ikke gjør mig nærvarende for deg og ikke streber etter å vise meg en spesialfavor. Derfor ber jeg dig at ditt lidelser alltid må være i min ånd, i mitt hjerte, i mine blikke, i mine skritt, i mine smerter, slik at jeg alltid kan finne deg nærvarende for mig hvor som helst jeg rører meg og beveger meg, inderlig eller ytre. Men gi også meg nåden at jeg aldri skal glemme hva du har gjort og lidd for meg. La denne nåde være kompassnålen som tiltrer hele mitt vesen, trekker mig inn i deg og aldri lar meg forsvinne fra deg igjen.

Refleksjoner og øvelser

av St. Fr. Annibale Di Francia

Før vi tar mat, la oss forene våre intensjoner med dem til vår kjære og gode Jesus, forestillende at vi har Jesu munn i vår egen, og beveger vår tunge og kinn sammen med Hans. Ved å gjøre dette vil vi ikke bare trekke livet av Jesus Kristus inn i oss selv, men også forene oss til Ham for å gi Faderen fullstendig ære, ros, kjærlighet, takk og bot som skapningene skylder, og som den gode Jesus selv ofret i handlingen med å ta mat. La oss også forestille oss ved bordet nær Jesus Kristus, nå se på Ham, nå be om at deler en bitt av oss, nå kysse kantene av hans kappe, nå betrakte bevegelsene av Hans leper og de himmelske øynene sine, nå merker den plutselige skyningen av det mest kjære ansiktet ditt ved å forutsi så mye menneskelig takknemlighet!

Liksom Kjærlig Jesus snakket om sin lidelse under måltidet, når vi tar vår mat vil vi gjøre noen refleksjoner over hvordan vi mediterte Timene for Lidelsen. Englene henger på våre ord for å samle våre bøner, våre bot og bringe dem fremfor Faderen slik at de på en eller annen måte kan mildne den rettmessige sinnet for så mange skade som mottatt av skapningene—-liksom de gjorde det når Jesus var på jorden. Og når vi ber, kan vi si at englene ble fornøyd; at vi har vært samlet og respektfullt slik at de kunne gladelig bringe våre bøner til himmelen, liksom de førte dem av vår Jesus? Eller forble de heller bedrøvet?

Mens Jesus var plaget tok han maten sin. Han ble stående i tanke om Judas' tap; og i Judas så han alle sjelene som skulle gå tapt. Og siden tapet av sjeler er den største av hans sorg, ute av stand til å holde det inne, dro han John til seg selv for å finne lettelse. På samme måte vil vi alltid bli nær ham slik John var, medlidenhet med ham i hans smerter, gi ham lettelse og ro i vårt hjerte. Vi skal gjøre hans sorg til vår egen, identifisere oss med han for å føle hjerteslagene av det guddommelige Hjertet, som er gjennomboret av tapet av sjeler. Og vi vil gi ham våre egne hjerteslag for å fjerne disse gjennomboringene; og i stedet for disse gjennomboringene skal vi sette de sjelene som ønsker å gå tapt, slik at de kan omvendes og bli frelst.

Hvert hjerteslag av Jesu Hjerte er et “Jeg elsker deg” som skaller i alle hjerteslagenes til skapningene, ønskende å inngå dem alle i sitt eget Hjerte for å motta deres hjerteslag igjen. Men kjærlighetsfulle Jesus mottar det ikke fra mange, og derfor blir hans hjerteslag som om det er kvelt og bittert. Slik la oss be til Jesus at han skal segle vårt hjerteslag med sitt “Jeg elsker deg,” slik at også våre hjerter kan leve Livet av Hans Hjerte og, skallende i hjerteslagenes til skapningene, tvinge dem til å si, “Jeg elsker Deg, Jesus!” Enda mer vil vi smelte sammen med Ham, og kjærlighetsfulle Jesus lar oss høre hans “Jeg elsker deg,” som fyller himmel og jord, sirkulerer gjennom de hellige og synker ned i skjærhellen. Alle hjerter av skapninger blir berørt av dette “Jeg elsker deg”; selv elementene føler nytt Liv, og alle følger dens virkning. I sin puste også føler Jesus som om han kveles for tapet av sjeler. Og vi vil gi ham vår kjærlighetspust for hans lettelse; og, tar Hans Pust, berører vi sjelene som løsriver seg fra hans armer for å gi dem Livet i den guddommelige Pusten, slik at de istedenfor å flykte tilbake til Ham, og klamrer seg mer fast til Han.

Og når vi er i smerte og nesten føler som om vår puste ikke kan komme ut fri, la oss tenke på Jesus, som inneholder skapningenes pust i sin egen Pust. Også han, mens sjeler går tapt, føler at hans puste blir tatt fra ham. Slik la oss legge vårt sorgfulle og anstrengte pust i Jesu Pust for å gi ham lettelse; og la oss jage etter synderen med vår smerte, slik at vi kan tvinge han til å inngå seg selv i Jesu Hjerte.

Min elskede Gode, la min puste være et kontinuerlig rop ved hvert skapningens pust, tvangende henne til å inngå seg selv i Din Pust.

Det første ordet som den kjærlige Jesus uttalte på korset var et ord om tilgivelse, for å rettferdiggjøre alle sjelene for Faderen og gjøre rettferdighet om til barmhjertighet. Og vi vil gi ham våre handlinger for å unnskylde synderen, slik at han, rørt av vår beklagelser, ikke skal la noen sjel gå til helvete. Vi vil slå oss sammen med ham som vaktere over skapningenes hjerter, så ingen kan krænke ham. Vi vil la ham utgyte sin kjærlighet, villig akseptere alt han kan bestemme for oss—kaldhet, hardhet, mørketid, undertrykkelse, fristelser, avledninger, slander, sykdommer og annet, slik at vi skal lette ham på all det han får fra skapningene. Det er ikke bare ved kjærlighet alene at Jesus utgyter seg til sjelene, men mange ganger, når han føler kaldheten av skapninger, går han til sjelen og lar henne føle hans kaldhet for å frigjøre seg gjennom henne. Og hvis sjelen aksepterer det, vil Jesus føle lettelse fra all kaldheten av skapningene, og denne kaldheten skal være vakteren over noen annens hjerte, slik at den kjærlige Jesus blir elsket.

Andre ganger føler Jesus hardhet i hjertene sine egne, og uevnlig til å holde det inne, vil han utgyte seg selv, og kommer til oss. Han berører vårt hjerte med sitt eget Hjertet, slik at vi deler hans smerter. Og vi, gjørende hans smerter vår egen, skal plassere den rundt synderen sin hjert for å smelte hans hardhet, og ta ham tilbake til seg.

Min elskede Gode, du lider mye på grunn av tapet av sjelene, og ut fra medlidenhet legger jeg mitt vesen til din disposisjon. Jeg vil ta dine smerter og syndernes smerter over meg selv, la deg bli lettet, og synderen klingende til deg.

O min Jesus, o venligst, la hele mitt vesen smelte i kjærlighet, slik at jeg kan være en kontinuerlig letelse for å dempe alle dine bitterheter.

¹ Ikke livet av nåde som kan antas i eremittsjelen (Luisa), men livet helt og holdent i Guds vilje.

Offer og Takk