De Tjueto Fire Timer av Lidelsene vår Herre Jesus Kristus

De 24 Timer av Vårt Herrens Bittere Lidelse av Luisa Piccarreta, den Lille Datteren av Guds Vilje

† Andre time
Fra 6 til 7 ETTERMIDDAG †

Jesus skiller seg fra sin mor og går mot overetasjen

Forberedelse før hver time

Elskelige Jesus! Nå som jeg har delt i smerten din ved skillet og morens dine smertene, ser jeg at du velger å gå dit Faderens vilje kaller deg. Og likevel er sønn og mor forent av en kjærlighet som gjør dere uadskillelige. Således, min Jesus, etterlater du deg selv i din mors hjerte, og din kjære mor etterlater seg selv i deg.

Velsignende hverandre, omfavner du, Jesus, din mor for siste gang, gir henne mot til den bitre lidelsen som venter på henne, gir henne det siste farvel og går bort. Men ditt bleke ansikt, dine skjelvende leper, din stemme overveldet av smerte, som om du ville briste i tårer når du sa farvel, forteller meg hvor mye du elsker moren din og hvordan hardt du lider fordi du må forlate henne. Likevel, for å oppfylle Faderens vilje, underkaster dere seg, forent i kjærlighet, denne høyeste viljen. Således gjør dere bot for dem som ikke bryr seg om Guds vilje på grunn av altfor stor tilknytning til slektninger og venner, eller fordi de ikke kan overvinne lovlige og hellige affeksjoner når det er nødvendig. De svarer derfor ikke til graden av helgenhet som Gud kaller dem til. Jesus, hvilken smerte skaper ikke disse sjelene for deg som forkaster din kjærlighet fra sine hjerter for å være fornøyd med skapningers kjærlighet!

Min kjæreste! Mens jeg soner sammen med deg, tillat meg å bli hos moren din, trøste og støtte henne når du går bort. Deretter vil jeg skynde mine skritt for igjen å nå opp til deg. Men til min store sorg må jeg se at min mor bever av frykt. Hennes smerte ved skillet er så stor at hennes stemme dør på leppene, hun ikke kan uttale et ord; hun nesten svimter og sier ordene i en overmål av kjærlighet: “Min sønn, jeg velsigner deg!” Hvor smertefull skillelse, bitter som døden! Forlatne Dronning av Sorgene! La meg løfte deg opp, tørke dine tårer og dele i din bitre lidelse.

Min mor! Jeg vil ikke forlate deg alene. Oh ta med meg. Lær meg i denne smertefulle timen hvordan jeg skal forsvare og trøste Jesus, hvordan jeg skal soner, og om jeg skulle legge ned mitt liv til hans forsvar. Jeg vil bli rolig under ditt beskyttende skjul. Men ved et blikk fra deg vil j eg fly til Jesus, bringe din kjærlighet, dine affeksjoner, dine tendenser, forent med mine, til ham og legge dem i hver av hans sår, hvert dråpe av hans blod, hver sorg og hver fornærmelse. Den tøffe kjærligheten fra moren sin og datteren sin, som han ser i hver lidelse, vil lindre hans smerte. Så vil jeg ta tilflukt under ditt beskyttende skjul igjen og bringe deg tendernessen av hans kjærlighet for å lindre ditt hjerte overveldet av smerte. Min mor, mitt hjerte slår sterkt, jeg ønsker å gå til Jesus. Når jeg kysser dine morske hender, velsign meg som du velsignet Jesus og tillat meg å gå til ham.

Min søte Jesus! Kjærlighet viser meg veien Du går. Jeg strekker seg ut mot Deg mens Du går gjennom Jerusalems gater med Dine elskede disipler. Jeg ser på Deg og ser at Du fremdeles er bleik, jeg hører Din milde stemme. Men den lyd så trist at det skjærer inn i hjertene til Dine disipler, og de blir fullstendig nedbrutte. "Dette er siste gangen," sier Du, "at jeg går denne veien med dere. I morgen vil de dra meg langs den, bundet, med tusen skjellsord." Peker mot steder hvor du skal mishandles og plages verste, fortsetter du: "Solens liv slår ned som solen går ned på himmelen; i morgen om denne tiden vil jeg ikke lenger være. Men såsom sola står opp igjen, så skal også jeg stå opp igjen den tredje dagen." Ved dette utsagn blir apostlene enda sadere og faller taus. De vet ikke hvordan de skal svare. Men du, min Jesus, legger til: "Modig! Ikke bli nedbrutte! Jeg vil ikke forlate dere, men vil alltid være med dere. Det er bare nødvendig at jeg dør for frälsningen av eders sjeler." Når Du snakker slik, min Jesus, blir du dypt rørt. Med en skjelvende stemme fortsetter Du å undervise Dine disipler. Før Du lukker Deg inn i cenaclet (Oppsalgsrommet), betrakter Du igjen solnedgangen. Dit liv er også på vei til sin slutt. -

Du gir alle dine skritt for dem som er i kvelden av deres liv og gir dem nåde å gå hjemme hos Deg. Du gjør også soning for dem som, trods sorgene og skuffelsene i livet, stivt nekter å overgi seg til Deg. Så lar du igjen ditt blikk vandre rundt Jerusalem, arenaen for Dine mirakler og stedet for Din nåde. Men Jerusalem er allerede opptatt av å lage korset for Dig som en belønning for all din godhet, skarper neglene for å utføre Guds mord. Du rystes, ditt hjerte vil briste. Du sørger over byens fall. På denne måten gjør du soning for så mange sjeler viet til Deg, som Du har valgt med stor omsorg for å forme mirakler av Din kjærlighet fra dem, men som er utakknemlig nok til ikke å svare på Din kjærlighet og i stedet gir Dig den mest bitter smak.

Jeg vil gjøre soning med Deg, dermed lettes kvalen av Ditt hjerte. Alene ser jeg at Du føler skrek ved synet av Jerusalem. Du vender blikket ditt bort for å gå inn i Oppsalgsrommet.

Min kjærlighet! Trykk meg mot Ditt hjerte, slik at dets bitterhet kan bli min, og jeg kan ofre det opp til Faderen sammen med Deg. Men Du ser på min sjel med et blikk av nåde, heller Din kjærlighet inn i den og gir mig Din velsignelse.

Reflekteringer og Øvelser

av St. Fr. Annibale Di Francia

Jesus forlater sin Mor umiddelbart, selv om hans Aller Tender Hjerte opplever en sjokk.

Er vi rede til å ofre også de mest lovlige og hellige kjærlighetene for å fullbyrde den guddommelige viljen? (La oss undersøke oss selv særlig i tilfellene av separasjon fra sansen av Den Guddommelige Tilstedeværelsen eller fra sanseleg fromhet).

Jesus tok ikke sine siste skritt for intet. I dem, han priset Faderen og ba om frelsen av sjeler. Vi må legge samme intensjoner i våre skritt som Jesus la—det vil si å ofre oss selv til æren for Faderen og for det gode av sjelene. Vi må også forestille oss at vi legger våre skritt i de til Jesus Kristus; og siden Jesus Kristus ikke tok dem for intet, men inneklemte alle skrittene til skapningene i sine egne, rettferdiggjorde han alt deres feiltrinn, å gi æren som er skyldig Faderen, og Liv til alle misstredene av skapninger slik at de kan gå på veien av det gode—så må vi gjøre det samme, leggende våre skritt i dem til Jesus Kristus med hans egne intensjoner.

Går vi på gatene beskedent og samlet slik at vi kan være et eksempel for andre? Som den lidende Jesus gikk, snakket han av og til med apostlene, talte om sin forestående Lidelse. Hva sier vi i våre samtaler? Når det dukker opp en mulighet, gjør vi Lidenelsen til Den Guddommelige Frelseren objektet for vår samtale?

Da han så apostlene sorgefulle og nedtryktte, prøvde den kjærlige Jesus å trøste dem. Legger vi intensjonen om å lindre Jesus Kristus i våre samtaler? Prøver vi å gjøre det i Guds Vilje, infuserer Anden til Jesus Kristus i andre? Jesus går til cenaclet. Vi må inneklemme vår tanker, affeksjoner, hjerteslag, bøner, handlinger, mat og arbeid i Hjertet til Jesus Kristus i handlingsøyeblikket; og ved å gjøre dette, vil våre handlinger få den Guddommelige Holdningen. Imidlertid siden det er vanskelig å alltid holde denne Guddommelige Holdning, fordi det er vanskelig for sjelen å smelte hennes handlinger kontinuerlig i Ham, kan sjelen kompensere med holdningen til sin gode vilje, og Jesus vil være meget fornøyd. Han blir den vaktsomme Vakten av hver tanke, hvert ord og hvert hjerteslag hennes. Han vil legge disse handlingene som følge innenfor og utenfor Seg selv, se på dem med stor Kjærlighet, som fruktene av skapningens gode vilje. Så når sjelen, smeltende seg i Ham, gjør sine umiddelbare handlinger med Jesus, vil den Gode Jesus føle seg så tiltrukket mot denne sjelen at Han vil gjøre hva hun gjør sammen med henne, omdanne skapningens arbeid til Guddommelig Arbeid. Alt dette er effekten av Guds Godhet, som tar alt i betraktning og belønner alt, også en liten handling i Guds Vilje, slik at skapningen ikke blir svindlet for noe.

O mitt Liv og min Alt, la dine skritt rette mine, og når jeg går på jorden, la mine tanker være i Himmelen!

Offer og Takk