De Tjueto Fire Timer av Lidelsene vår Herre Jesus Kristus

De 24 Timer av Vårt Herrens Bittere Lidelse av Luisa Piccarreta, den Lille Datteren av Guds Vilje

† Syvende Time
Fra 11 PM til Midnatt †

Tredje time av Jesu Angst på Oljebergen

Forberedelse før hver time

Forberedelse for de tre timene på Oljebergen i Gethsemane-hagen

Jesus, min søte gode! Mitt hjerte svikter. Jeg ser og skjønner at Du fortsatt lider angst. Blodet rinner ned fra Ditt kropp i slik mengde at jorden er dekket av blod. Åh min kjærlighet! Mitt hjerte brister når jeg ser deg så svak og utmattet. Din elskelige ansikt og Skaperens hender som hviler på jorda, er våt med blod. Det synes meg at Du vil sende tilbake strømmer av blod for de strømmene av synder folk sender til Deg, slik at disse syndene kan bli druknet i Ditt blod og Du kan gi tilgivelse til hvert barn av menneske. Stå opp, min Jesus, det er for mye at Du lider, det er nok for Din kjærlighet. Men mens det synes som om min Jesus dør i sitt eget blod, gir kjærligheten ham nytt liv. Jeg ser han bevege seg. Nå står han opp, dekket av støv og blod. Han prøver å gå, med mase han drar seg bort.

Min søte liv! La meg støtte Deg med mine armer. Vil Du tilbake til Dine elskede disipler? Hvor stor er Din smerte når Du finner dem sovende igjen! Du snakker med en skjelvende og svak stemme: "Mine barn, sover ikke! Min time har kommet. Ser I ikke tilstanden jeg er i? O stå ved Meg og forlat meg ikke i timene av ekstrem nød."

Jesus, Du har blitt så ugenkjenelig at Dine disipler ikke ville ha gjenkjent Deg uten nåden og mildheten i Din stemme. Etter å ha bedt dem om å vake og be, vender Du tilbake til hagen, men med en ny sår i hjertet ditt. Jeg ser derinne forfallet av de sjeler som, trotts Dine gunster, gaver og nåder, glømmer Din kjærlighet og Dine gaver i prøvenskapen natten, faller inn i åndelig søvn og dermed mister ånden av vaktomhet og utholdenhet i bønnen.

Min Jesus! En gang man har sett Deg og smakt de sødme av spesielle nåder, trengs stor mot til å motstå når en ser seg selv fratatt Dine gaver. Derfor ber jeg for dem sjeler hvis neglisjens, likegyldighet og skade på Hjerte ditt er mest bittert, at Du omgir dem med Din nåde og stopper dem i deres spor dersom de tar den minste steg som kan misfalle Deg, slik at de ikke mister ånden av utholdende bønn.

Min Jesu! Da du vender tilbake til hagen, løfter du ansiktet ditt, fuktig av blod, mot himmelen og sier for tredje gang: “Fader, om det er mulig, la denne bægeren gå fra meg!”

Så hører jeg deg, min søte Gode, rope ut: "Kjære apostler, forlat ikke meg alene i dette fryktelige lidelse. Dann en krans rundt om meg og trøst mig med din kjærlighet og selskap!"

Min Jesu! Hvem kunne motstå deg i denne ekstreme nød! Hvilket hjerte kunne være så kaldt at det ikke brast når det ser deg, druknet av lidelse og badet i blod? Hvem ville ikke gråte bitre tårer over dine smertefulle klaginger, søkende etter trøst og styrke! Men ta trøst, min Jesu! Jeg kan allerede se engelen sendt av Faderen, som vil gi deg støtte og kraft så du, frigjort fra denne tilstand av dødelig frykt, kan overgi deg selv til jødene. Mens du snakker med engelen, skal jeg vandre gjennom himmel og jord. La meg ta det blodet du har utøst på Oljeberget, slik at jeg kan gi det til alle menneskene som en garanti for deres frelse og bringe deg deres kjærlighet, skritt og all deres gjerninger i gengjeldelse.

Himmelsk mor Maria! Jesus ønsker trøst. Den beste trøsten vi kan gi ham er å føre sjeler til ham. Maria Magdalena, ledsag oss. I dere hellige engler, kom og se hvordan det står med Jesus. Han vil ha trøst fra alle; så stor er hans nedtrykthet at han avviser ingen.

Min Jesu! Når du smaker den ubeskrivelig bitre bægeren som Faderen har forberedt deg, merker jeg hvordan du bryter ut i sus og klaginger og sier med en nesten kvelt stemme: "I sjeler, I sjeler, O kom og reis meg opp, ta plassen i min menneskelighet. Mitt ønske er etter dere, mitt syn er etter dere. Vær ikke døve for min stemme, frastøt ikke mine glødende ønsker, mit blod, min kjærlighet, mine lidelser. Kom, sjeler, kom!"

Mest sørgelige Jesus! Hver sus og hvert ønske er en sår i mitt hjerte som finner ingen ro. Så la ditt blod bli mitt eget, din vilje, din glødende sjelsiv, din kjærlighet. Mens jeg vandre gjennom himmel og jord, skal jeg søke etter alle sjeler, tilby dem ditt blod som en garanti for deres frelse og føre dem til deg for å mildne overskuddet av din kjærlighet og sødme bitternissen i din frykt for død. Mens jeg gjør dette, ledsag meg med din blikk.

Min mor, jeg kommer til deg, fordi Jesus ønsker sjeler for sin trøst. Gi mig din morske hånd. Sammen reiser vi hele verden på leting etter sjeler og segler i Jesu Blod de menneskelige tilbøyeligheter, ønsker, tanker, gjerninger, alle impulser og bevegelser. Vi setter flammene av hans hjerte inn i deres sjeler så de overgir seg til ham. Så seglet i hans blod og forvandlet av hans flammer, vil vi føre sjeler til Jesus for å lette lidelsen av hans bitre frykt for død.

Min værnengel, gå fremover og forbered de sjeler som skal motta dette Blodet, slik at ikke et dråpe kan bli uten rikelig virkning.

Min mor, raskt! La oss dra, fordi jeg allerede ser Jesu blikk følge etter oss, jeg hører hans gentagne sus som bør spore oss til å skynde på vår arbeid.

Når vi tar våre første skritt, Mor, kommer vi til dørene på hus hvor de syke ligger. Hvor mange smertefulle lemmer! Og hvor mange syke som forbander under intensiteten av deres smerter og ønsker å ta sitt eget liv! Andre er forsaket av alle og har ingen som kan gi dem selv et ord med trøst eller den hjælp de trenger. Derfor utbrister de i forbannelser og fortvilelse.

O Mor, jeg hører i min ånd susen fra Jesus, som ser Sitt arbeid av kjærlighet, for at sjeler skal lide bare for å bli lik Ham selv, omgjort til skjellsord. Åh, la oss gi dem Hans blod, slik at det kan være til deres frelse og med Hans lys gjøre de syke klar over lidelsens verdi og lignelsen til Kristus som de dermed oppnår. Og du, min Mor, nær deg dem. Som en kjærlig mor berør deres smertefulle sår med Dine velsignede hender. Lindr deres smerter, ta dem i Din favn og strøm ut bækker av nåde fra Dit hjærte over deres lidelse. Hold selskap med de forsaket, trøst de plaget som mangler nødvendige midler, vekk generøse sjeler som bringer hjelp til dem som lider under vekt av stor angst, slik at, styrket på nytt, de kan tåle med stor tålmodighet det Jesus legger på dem.

La oss gå videre og tre inn i dødsrummene. Mor, hva for en fryktelig skue! Hvor mange sjeler er i ferd med å styre mot helvete! Hvor mange, etter et liv i synd, ønsker å gi det siste smerte til dette guddommelige hjertet som har blitt gjennomboret så ofte og krone sitt siste pust med en handling av fortvilelse! Hvor mange onde ånder omgir dødsleiet og forsøker å innpynte skrekk og skrekk foran den rettferdige dommer, slik at de endelige rushet til å lede dem til helvete. De ønsker å spytte ut sine helvedes flammer og omslutter de døde i dem, uten å gi rom for håp.

Andre igjen, fremdeles lenket til jordens goder, finner ikke det i seg selv å ta det siste skritt fra tid til evighet. O Mor, de er i ekstrem nød, i stor behov av hjelp. Ser du ikke hvordan de skjelver, hvordan de krøper i agoniens kval og ber om hjælp og nåde? Jorden har allerede forsvunnet fra deres synsfelt, men du, hellige Mor, legg dine morlige hender på deres iskalde panner og ta imot deres siste pust. Om vi gir Jesu blod til hver døende person, vil vi jage de onde åndene bort og gjøre dem som kjemper med død i stand til å motta de siste sakramenter og dermed dø en god og hellig død. La oss trøste dem med Jesus' frykt for død, Hans tårer og Sine sår. La oss bryte båndene som fremdeles binder dem slik at alle kan høre ordet om tilgivelse. La oss gi dem tillit så de kaster seg i Jesu armer. Når Din Jesus dømmer dem, vil Han finne dem rødt av Hans blod, omsluttet i Hans armer og gi tilgivelse til alle.

La oss gå videre, Mor! Ditt blikk ser kjærlig på jorden og blir beveget av medlidende over så mange fattige mennesker som trenger dette blodet. Min Mor, jeg føler meg oppfordret av Jesu syn til å skynde meg fordi Han tørster etter sjeler. Jeg hører Hans sus i dybdene av mitt hjærte som ønsker å fortelle meg: “Min datter, hjelp Meg, gi Mig sjeler!”

Men se, Mor, hvordan jorden er full av sjeler som står i ferd med å falle i synd. Jesus brister ut i tårer når Han ser Sitt blod bli vanhelliget igjen. Bare et under kunne forhindre disse menneskene fra å falle. Slik gir vi dem Jesu blod slik at de kan finne i Ham styrken og nåden til ikke lenger å falle tilbake i synd.

Enn en trinn til, mor! Se sjeler som allerede har falt i synd og leter etter en hånd for å heve dem opp. Jesus elsker disse sjelene. Men Han ser på dem med et skjelv fordi Han ser dem beflekket, og Hans frykt for døden øker. La oss også velsigne dem med Jesu blod, slik at vi kan tilby dem hånden som skal heve dem opp.

Du ser, mor, hvor mye disse sjelene trenger Jesu blod, sjeler som er døde for evig liv. O hvordan er deres tilstand beklagelig! Himmelen ser ned på dem med tårer av smerte, jorden ser på dem med skrekk. Mor, Jesu blod inneholder nådens liv; la oss gi det til dem. Ved å berøre Ham står de opp igjen, enda vakrere enn før, og vinner et smil fra himmel og jord.

La oss gå videre, mor! Se her er sjeler som bærer merket av de forkastede; sjeler som synder og flykter fra Jesus, fornærmer Ham og tviler på Hans tilgivelse. Disse er nye Judasene som spredd seg over hele jorden og stikker i det hjerte som lider så bitter smerte. La oss også ofre dem Jesu blod, slik at det kan slette merket av forkastelse og prege dem med merket av frelse, innplante en slikt tillit i deres hjertene og en slik kjærlighet etter sin skyld som de vil styre mot Jesu føtter og omfavne dem, aldri å slippe dem igjen.

Se her også sjeler som ruser vilt mot sitt undergang. Det er ingen til å stoppe dem i deres løp. La oss hellige Jesu blod ved deres fødder, slik at ved å berøre Ham og Hans lys, på bønn av hans stemme, de ennå kan trekke seg tilbake og sette ut på frelsens vei.

La oss gå lenger, mor! Her ser du gode, uskyldige sjeler hvor Jesus er vel fornøyd og finner sin hvile i skapelsens verden. Men onde gjørere snarer dem med all slags listighet og gir dem mye plage. De vil stjele deres uskuld for å omgjøre Jesu fornøyelse og hvile til bitter sorg. Det er som om de hadde ingen annen mål enn å påføre det guddommelige hjerte konstant smerte. La oss forsikre og omslutte deres uskuld med Jesu blod. La dette være den beskyttende barrieren hvor gjennom ingen skyld kan trenge inn. Må dette Blodet jage bort alle dem som vil forurette disse sjelene og holde dem rene og uberørte, slik at Jesus kan finne sin hvileplass i dem, bli fornøyd med dem og, ut av kjærlighet til dem, beveges til barmhjertighet overfor så mange andre fattige menneskebarn. Min mor, la oss dyppe disse sjelene i Jesu blod og forene dem igjen og igjen med Guds hellige vilje. La oss plassere dem i Hans armer og binde dem til Hans Hjerte med kjærlighetens lenker for å søte bitternissen av Hans dødlige angst. Hører du, mor, hvordan dette blodet fortsatt roper etter andre sjeler? La oss skynde oss til heretikernes og de troendes riker. Hvilken smerte ikke føler Jesus her! Han som vil livet for alle finner ingen eneste kjærlighetsgjøremål i gjengjeldelse, blir ikke engang kjent av sine egne skapninger. La dem forstå, mor, at de har en sjel. Åpne for dem himmelrikets dører. La oss gi dem blodet til Guds lam, slik at det kan drive bort mørket av uvitenskap og kjetteri. Ja, la oss dyppe dem alle i Jesu blod og føre dem tilbake til Ham som foreldreløse og landsforviste barn som nå vil finne sin Far. På denne måten blir Jesus styrket i Sin bitter angst. Det ser ut til at Jesus ennå ikke er fornøyd med dette. Han lengter fortsatt etter andre sjeler. Jesus ser de døende i heretikernes og de troendes rike i fare for å bli revet fra Hans armer for å falle i helvete. Disse sjelene dør allerede, deres fall i avgrunnen er nær. Ingen er der til å redde dem. Tiden er kort, det siste øyeblikket presser på, de vil sikkert gå tapt.

Nei, mor, Jesu blod skal ikke ha blitt utøst for intet. Derfor skynder vi oss til dem umiddelbart, heller dette blodet over deres hoder slik at det kan tjene som døpe og infusere tro, håp og kjærlighet. Vær nær dem, mor, dek alle deres mangler, ja, la dem se Deg. Jesu skjønnhet skinner på Ditt ansikt. Din oppførsel ligner Hans. Når de ser Deg, vil de sikkert gjenkjenne Jesus. La dem hvile i Dit morshjerte. Hell livet av Jesus som Du eier inn i dem. Fortell dem at Du, som deres mor, ønsker dem å være lykkelige i himmelen. Når de puster ut sine sjeler, ta dem i Dine armer og la deretter passere til Jesu'. Hvis Jesus ikke vil akseptere dem etter Hans rettferdighets lover, påminn Ham om kjærligheten med hvilken Han betrodde dem til Deg under korset. Krev dine rettigheter som mor og Han kan ikke motstå Dine kjæreste bønn. Hvis Han oppfyller Ditt hjerte, vil han også innfrie Sine egne glødende ønske.

Så nå, Mor, la oss ta Jesu blod og gi det til alle: de lidende, slik at de kan bli styrket; de fattige, slik at de kan bære sine nødens lidinger med ydmykhet; de fristede, slik at de kan vinne seieren; de utroende, slik at troens dyder skal triumfere i dem; de gudsfornekterne, slik at de kan omvandle deres forbandelser til velsignelseord; prestene, slik at de kan innse sin høye oppgave og være verdige tjenere av Jesus. Fuktig deres leper med Hans blod så de aldri taler ord som ikke priser Gud. Berør deres føtter slik at kjærlighet skal inspirere dem og de skal søke sjeler for å lede dem til Jesus. La oss også rike dette blodet ut over nasjonenes herskere, slik at de kan være enige blant seg selv og vise medynk og barmhjertighet mot sine undersåtter.

Nå går vi inn i reningsstedet. De fattige sjelene klager og krever dette blodet for sin frigjøring. Hører du ikke, Mor, deres suksmål og utgytelsen av deres kjærlighet? Ser du ikke hvordan de lider fordi de alltid blir tiltrukket av det høyeste gode? Du ser også hvordan Jesus selv ønsker å rense dem så raskt som mulig for å ha dem hos Seg. Han tiltrekker seg dem med sin kjærlighet, og de svarer ved stadig øke sin kjærlighet til Ham. De er i Hans nærvær men kan ennå ikke bære den guddommelige blikkens renhet. Så må de trekke seg tilbake og styre seg selv inn i flammene igjen.

Mor, la oss gå ned i denne dype fengselen og la Jesu blod strømme over de fattige sjelene. La oss bringe dem lys, slukke deres lengsel etter kjærlighet, kvitte dem av ilden de brenner i og rense dem for sine flekker. Så, frigjort fra sin pining, vil de flykte inn i armene av det høyeste gode. La dette blodet spesielt gis til de sjelene som er mest forsaket, slik at de kan finne den intersesjonen hos menn som nektes dem. Må dette blod være frelse for alle fattige sjeler. Må alle finne oppfriskning og frigjøring ved denne Blods kraft. Vis Deg selv som Dronning på dette sted av elendighet og klaging. Strek ut dine morlige hender mot alle. Trekk dem en etter en fra disse hevnfulle flammene og la alle flykte til himmelen.

Mor, gi også meg dette blodet. Du vet hvor mye jeg trenger det. Med Dine morlige hender bestrø ditt hele vesen med Guds Søns Blod, rense mig for mine flekker, hel brekkene i min sjel og rik ut mitt fattigdom. La Jesu blod sirkulere i mine årer og gi meg tilbake Hans guddommelige liv. Stig ned i mitt hjerte, omdann det til Hjertet av Din Sønn. Gi det en slik skjønnhet at Jesus kan finne alle sine ønske oppfylt hos mig. Til slutt, Mor, la oss gå inn i de himmelske regioner og ofre dette Blodet til alle helgener, til alle engler, så de kan trekke større ære av det, bryte ut i takksigelse og be for oss, slik at også vi kan nå dem ved Frelserens Blods kraft.

Når vi har bragt dette blodet til alle himmelens, jordens og ildens innbyggere, fører vi det tilbake til Jesus. Kom med oss, I engler og helgener! Oh, Jesus sukker etter sjeler, ønsker at de alle skal gå inn i Hans menneskelighet for å gi dem frelsesfruktene av Hans blod. La oss alle samle oss rundt Ham. Han vil oppstå igjen og finne Seg kompensert for den bitre angst han utstod.

Nå, hellige Mor, la oss kalle sammen alle elementer og de sinnsløse skapningene til å holde Jesus selskap slik at alt kan gi Ham ære.

Solens lys, kom og opplys mørket i denne natten og gjør den dermed mer vennlig for Jesus! Dere stjerner med deres skinende stråler, stig ned fra himmelen og gi trøst til Skaperen din! Dere hav, kom og friskner Jesus! Han er vår Skaper, vårt liv, alt for oss. Kom og gi Ham hvile, å betjene Ham som vår høyeste Herre. Men akk, Jesus søker ikke lyset, stjernene, blomstene, fuglene, elementene; han søker sjeler!

Min søte gode! Nå er de alle her: nær deg er din kjære mor; hvil i hennes armer. Men hun finner også trøst når hun trykker deg mot sitt hjerte, for hun har også lidd ditt smertefulle dødsfrykt. Her er Maria Magdalena, her er Marta, her er de gudelskende sjelene fra alle tider. O ta imot dem alle, Jesus, gi dem alle et ord om tilgivelse og kjærlighet, ja, styrk dem i kjærligheten slik at ingen sjel skal unnslippe deg. Men det synes meg som om du ville si: "Barn, hvor mange sjeler slipper fra Meg med makt og stuper ned i evig fordervelse. Hvordan kunne Min sorg bli roligstilt hvis jeg elsker én sjel like mye som alle dem sammen?"

Frelser i angst! Det ser ut til at ditt liv er ved å dø. Jeg kan allerede høre din urolige puste, dine vakre øyne mørkner som om død nærmer seg, alle dine lemmer er slappe og det synes meg at du ikke lenger puster. Åh, mitt hjerte vil hoppe ut av brystet mitt. Jeg berører deg og finner deg iskalden, knapt gir noen tegn på liv. Min sorgfulle mor, dere himmelske engler, kom og gråt for Jesus. Men vent ikke at jeg skal leve videre uten ham. Nei, jeg kan ikke. Jeg roper ut: “Jesus, Jesus, mitt liv, dø ikke!” Og allerede hører jeg larmet av dine fiender som kommer for å gripe deg. Hvem vil forsvare deg i den tilstanden du er i? Men plutselig blir du levende igjen som en som stiger opp fra de døde, ser på meg og sier: "Min sjel, er det deg? Har du vitnet Mine lidelser og dødsfryktene jeg har utstått? Vet nå at i timene med bittert dødsfrykt i Oljehagen jeg lukket hvert menneskeliv inn i Meg, utstøtte alle deres lidelser og endog deres død. Men jeg har gitt liv til alle. Gjennom Min angst tok Jeg deres på Mig. Bitternissen av Min død vil bli en kilde for søthet og liv for dem. Hvor kære sjelene er Meg! Om de bare kunne gjengjelde Meg! Du har sett, Min datter, at mens jeg nesten døde, begynte jeg å puste igjen. Det var folkets død hvis frykt jeg kjente i Mig."

Min Jesus! Siden Du også ønsket å segle mitt liv og min død inn i Deg, ber jeg deg gjennom denne bitre dødsfrykten at du skal stå ved siden av meg på dødens øyeblikk. Jeg ga deg mitt hjerte som en hvileplass, mine armer som støtte, jeg plasserte hele mitt vesen til din disposisjon. Åh, hvor gjerne ville jeg overgi meg selv i hændene til dine fiender slik at jeg kunne dø på din plass. Kom, livet av mitt hjerte, på det avgjørende øyeblikket, for å gi meg tilbake det jeg har gitt deg: Din selskap for å glede mig, Ditt hjerte som min dødsseng, Dine armer til støtte, Din anstrengt puste for å lette min i døden, slik at jeg bare puster i Deg. Din puste, som ren luft, vil frigi meg fra alle flekker og gjøre det mulig for mig å tre inn i evig salighet.

Enda mer, min Jesus! Så gi min sjel Din allermest hellige menneskelighet, slik at når Du ser på meg, skal Du se Ditt bilde i meg. Nå vil Du finne intet i meg som trenger å bli rettet opp. Du vil bade meg i Ditt blod, kle meg med det hvite kledet av Din Allerhelligste Vilje og pyntes meg med Din Kjærlighet. Hvis Du til slutt gir min sjel den siste kyssen, så skal Du la meg ta vingen mot himmelen. Men hva jeg ønsker for meg selv, gjør også for alle de som er i dødsangst. La dem alle omfavne Deg med kjærlighet og gi deres sjeler også kyss av union med Deg. Redd dem uten unntak og la ikke en enkelt sjel gå tapt.

Min plaget gode! Jeg tilbyr deg denne timen i minne om Din Lidelse og Død, for å nedkjempe den rettferdige vreden til Gud på grunn av de mange synder; for Kirken sin seier, for alle syndernes omvendelse, for fred mellom nasjonene, særlig vårt fedreland, for vår helligelse og som et soningsoffer for de lidende sjelene i skjærsilden.

Jeg kan allerede se Dine fiender nærme seg. Du vil la meg bli igjen for å møte dem. Jesus, la meg tilbyr Deg all den kjærleik som Din Mor har for Dig i oppfylling av det svikefulle kysset som Judas skal presse på Dine hellige leper. La meg tørke ansiktet ditt, dekket med blod, slik at det blir vanhelliget med kinnslag og flekkete med spytt. Jeg holder fast i Deg. Jeg vil ikke la deg gå, jeg følger etter Dig. Men velsign meg og stå ved min side. Amen.

Refleksjoner og øvelser

av St. Fr. Annibale Di Francia

I denne tredje timen i Gethsemane ba Jesus om hjelp fra himmelen; og hans smerter var så mange at han også ba om trøst fra sine disipler. Og vi—spørrer vi alltid om hjelp fra himmelen i enhver smertfull situasjon? Og hvis vi vender oss også til skapninger, gjør vi dette med orden og

med dem som kan trøste oss på en hellig måte? Er vi minst resignerte, om vi ikke får de trøster vi håpet på, ved å bruke skapningenes likegyldighet til å overgi oss mer i Jesu armer? Jesus ble trøstet av en engel. Og vi—kan vi si at vi er Jesu engel ved å bli rundt ham for å trøste og dele hans bitterhet? Men for å være som en sann engel for Jesus, må man ta på seg lidelser som sendt av Ham, og derfor som guddommelige Lidelser. Bare da kan vi vove oss å trøste en så bittermakket Gud. Ellers, om vi tar smertene på et menneskelig vis, kan vi ikke bruke dem til å trøste denne Gudsmannen, og dermed kan vi ikke være hans engler.

I de smerter Jesus sender oss, synes det som om Han sender oss begeret hvor vi må plassere frukten av disse smertene. Og disse smerter, lidd med kjærlighet og resignasjon, vil bli til en svært søt nektar for Jesus. I hver smert skal vi si: «Jesus kaller oss rundt seg selv for å være hans engel. Han ønsker våre trøster, så han lar oss dele i sine smerter.»

Min Kjærlighet, Jesus, i mine smerter leter jeg etter Ditt Hjerte for å hvile, og i Dine smerter har jeg til hensikt å gi Deg ly med mine smerter, slik at vi kan bytte dem ut, og jeg skal være Din trøstende engel.

Bønnen om takk etter hver hellige time på Oljeberget

Ofring og takksigelse