De Tjueto Fire Timer av Lidelsene vår Herre Jesus Kristus

De 24 Timer av Vårt Herrens Bittere Lidelse av Luisa Piccarreta, den Lille Datteren av Guds Vilje

† Attende klokken
Fra 10 til 11 AM †

Jesus tar korset på skuldrene sine. Går mot Golgata. Jesus faller under korset og blir fratatt klærne sine

Forberedelse før hver time

Min Jesus, uendelig kjærlighet! Jeg ser at Du gir Deg ingen hvile, og jeg føler Din lengsel etter kjærlighet og Din smerte. Ditt hjerte slår sterkt, og med hvert slag merker jeg dets lidelse, den voldsomme utbruddet av dens kjærlighet. Siden Du ikke kan holde tilbake ilden som forbruker Deg, blir det en plage for Deg. Du suver, og med hver susing hører jeg ordet “ kors” komme fra dine leper. Og “kors” gjentatte ganger hvert dråpe av Ditt blod , “kors” utales av all Din lidelse, i hvilken Du er dyppet som i et hav uten bredd. Nå roper Du ut: “0 elskede og lengt etter kors, du alene vil frelse Mine barn, i deg forener jeg hele Min kjærlighet”.

Jesus blir kronet med torner en annen gang

Mellomtiden lar Dine kvelere Deg vende tilbake til rettssalen og ta av Den purpurfargede kappe for å sette klærne dine på Deg igjen. Men hva smerte! Å dø ville være søtere for meg enn å se deg lide så grusomt. Kappen fastner seg i tornekronen og kleber. Med uhørt grymhet river de nå både krona som kappe av Deg. I denne grimme handlingen knuses mange torner og blir igjen i hodet ditt.

Blodet rinner ned, og Din smerte er så intensiv at Du suver. Men håndlangerne bryr seg ikke om Dine kvaler. De setter klærne dine på Deg, plasserer kronen igjen på hodet ditt og trykker den inn så hardt at torner penetrerer øynene og ørene dine igjen. Det var ingen del av hodet ditt som ikke føler stikk fra torner. Under disse nådeløse hendene svinger Du og skjelver fra toppen til bunns, ja, Din lidelse bringer Deg nær døden. Du ser på meg med en matt blik i Dine blodfylte øyne og ber om hjælp i denne tunge lidelsen.

Min Jesus, Kong av Sorgene!¹ La meg holde deg oppe og la Deg hvile i mitt hjerte. Hvor gjerne ville jeg stjele ilden av kjærlighet som forbruker Deg for å redusere fiendene dine til aske og frigjøre Deg. Men Du vil ikke, fordi Din lengsel etter korset vokser stadig mer ivrigt, og Du ønsker å ofre deg selv på det umiddelbart, også for Dine kvelere. Mens Du nå hviler på mitt hjerte, snakker Du til meg:

"Mitt barn, la Minnen kjærlighet strømme ut og soner med Meg for dem som gjør godt men skamferdegjer Mig. Jødene kledde igjen Klærne Mine på Meg bare for å diskreditere Meg enda mer blant folket og overbevise dem om at Jeg virkelig er en overtredere. Synes det var et godt gjerning, men i hensikt og i seg selv var det ondskap. Åh, hvor mange utfører gode gjerninger, forvalter eller mottar de hellige sakramentene, men med menneskelig, noen ganger til og med onde hensikter. Men godt som blir gjort med ond hensikt fører til hjertehardhet. Så vil Jeg bli kronet en annen gang med enda større smerte enn første gang,² for å bløtgjøre folkenes hjertehardhet og trekke dem til Meg med Mine torner. Mitt barn! Denne andre kroning er langt mer smertefull for Mig. Det synes som om Hodet mitt var begravd i torner. Med hver bevegelse Jeg gjør og med hvert støt de gir Meg, må Jeg lide grusomme dødens kvaler. På denne måten vil Jeg soner for ondskapen som ligger i hver fornærmelse mot Gud; soner for dem som, uansett hvilken tilstand deres sjeler er i, istedenfor å tenke på sin helligelse, lever bare i avledninger, forkaster Min nåde og dermed gjør at Jeg føler enda mer grusomme torner. Intet gjenstår for Mig annet enn å suge opp luft, spille ut blodstårer og lengte etter deres frelse."

Åh, Jeg gjør alt for å elske menneskene, og de gjør alt for å fornærme Mig. I hvert fall lar du ikke Meg alene i Mine lidelser og Min soning."

Jesus tar korset på skuldrene sine

Min misbrukte Jesus! Jeg sonar med deg, jeg lider med deg. Nå ser jeg at dine fiender skyver deg ned trappene, der folket venter på deg med raseri og grådighet. Henchmennene bringer allerede korset som du har lengtet etter så lenge og betrakter det med kjærlighet. Med bestemte skritt nærmer du deg det, omfavner det og kysser det. Din hele menneskelighet rystes av glede. Du ser på det igjen og igjen og måler dets lengde og bredde. Du fastslår allerede deltakelsen i det som du har gitt alle menneskene, en andel som er tilstrekkelig for å binde dem til Guddommen gjennom båndet av mystisk ekteskap og gjøre dem arvinger av himmelrikets kongedømme. Nå kan du ikke lenger holde tilbake kjærligheten med hvilken du elsker sjeler. Derfor kysser du korset på nytt mens du sier:

"Ønsket kors! Endelig kan jeg omfavne deg. Du er ønske av mitt hjerte, martyrdom av min kjærlighet. Lenge har du ventet, mens jeg alltid har rettet mine skritt mot deg. Hellig kors! Du er målet for mine ønsker, avslutningen på min reise her på jorden. I deg legger jeg hele mitt vesen, i deg alle Mine barn. Du skal være deres liv, deres lys, deres forsvar, deres beskyttelse, deres styrke, deres støtte i alt og lede dem triumferende til himmelen. O kors, visdommens stol! Kun du vil lære sann hellighet, kun du vil forme heltene av dyden, martyrene, de hellige. Skjønn kors, du er min trone! Siden jeg må forlate jorden, blir du igjen på Min plass. Til deg gir jeg alle sjelene som arv. Bevar dem for Meg, frels dem for Mig, til deg anbefaler jeg dem."

Når Du taler slik, min Jesus, lar Du korset legges på Dine skuldre. Det er fortsatt for lett for Din kjærlighet, men til dets vekt legger seg den av vårt enorme skyld av synd, så langt og bredt som himmelen strekker seg. Du, min gode bøyd under dens vekt, føler deg støtt på av så mange overgrep. Din sjel skjeller ved synet av dem, fordi Du må bære straffen for hver enkelt skyld av synd. Din hellighet kjenner avsky for dets styggelighet. Derfor vakler Du når Du tar korset på Dine skuldre, faller i sorg, og dødssveitt rinner fra Ditt legeme.

Åh, min kjære! Jeg kan ikke bringe meg til å forlate Deg alene. Derfor vil jeg dele korsets byrde med Deg. For å lette skyldens byrde av synd, omfavner jeg Dine føtter. På vegne av alle mennesker vil jeg gi Deg kjærlighet for dem som ikke elsker Deg, ære for de som overser Deg, pris, takk og lydighet for alle. Jeg bekjenner høytidelig at for hver krænkelse Du lider, har jeg til hensikt å ofre meg helt til Deg for å gjøre oppreisning, utføre en dygdshandling i motsetning til overgrepene, og trøste Dig med mine bestående kjærlighetshandlinger.

Men siden jeg innser at jeg er for fattig, trenger jeg Deg for å kunne ofre deg sann oppreisning. Derfor enes jeg med Din menneskelighet, mine tanker med Dine, for å gjøre nok for mine onde tanker og de av alle menn. Jeg enes mine øyne med Dine for å gjøre oppreisning for onde blikker, min munn med Din for å gjøre oppreisning for kjetteri og glatte samtaler, mitt hjerte med Dit for å gjøre godtgjørelse for alle onde intensjoner, ønsker og tilbøyeligheter. Med et ord: Jeg vil gjøre oppreisning for alt det som Din allershelligste menneskelighet gjør oppreisning for, i enhet med Din utmålte kjærlighet til alle menneskenes barn og alt det gode Du gir dem uten grenser.

Men jeg vil også samle meg selv med Din guddommelighet, senke dette intet av mitt inn i dens avgrunn og dermed gi alt til Deg. Jeg gir Deg Din kjærlighet for å søte Din bitterhet, jeg gir Deg Ditt hjerte for å holde Deg uskadd for kaldheten, takknemligheten og lite kjærlighet fra menneskenes side, samt at de ikke følger Dine anvisninger. Jeg gir Deg evige harmonier som ligger i Din guddommelighet for å gjøre deg glad over å måtte lytte til forbannelser og imprecasjoner som får luften til å skjelve. Jeg gir Deg Din skjønnhet for å avlede Ditt blikk fra styggheten av våre sjeler når de er besudlet av syndens skyld, Din renhet som erstatning for mangel på god mening, for den slemme og råtne Du ser i så mange sjeler. Jeg gir også Deg Din uendelighet som en gave, for å gi deg trøst over mangelen på forståelse at sjelene frivillig innskrenker seg selv slik at de ikke skal gi Deg plass. Jeg gir Deg glansen av Ditt hjerte som en gave til å forbrenne alle synder og sette alle hjertener i brann så at alle kan elske Deg og ingen kan krænke Deg. Kort sagt: Jeg gir Deg alt det Du er for å tilby deg uendelig tilfredsstillelse og evig, umålelig, uendelig kjærlighet.

Min mest tålmodige Jesus! Jeg ser Deg ta de første skritt under den enorme vekten av korset. Jeg samler mine skritt med Dine. Når Du, svak og utmattet, er i ferd med å falle, vil jeg stå ved Din side, løfte deg opp og sette mine skuldre under korset for å dele byrden med Deg. O avviste meg ikke, ta imot meg som en trofast følgesvenn! Jesus, Du ser på meg og jeg innser at Du soner for dem som ikke bærer sitt kors med overgivelse, men med forbannelser og utbrudd av sinne, som tar sine egne liv eller myrder andre.

Jesus faller under korset første gangen

Og Du ber for at alle skal elske og overgi seg til korset som trykker på dem. Din smerte er så stor at du føler deg knust under vekten av korset. Ingenting snart har Du tatt de første skritt, faller Du til jorden og støter mot steinene. Tornene graver seg enda dypere inn i Hovedet Ditt, alle Sårne Dine blir revet opp igjen og bløder på nytt. Som du ikke har styrke til å reise deg, prøver de voldsomme håndlangerne å få Deg på beina med spark og slag. Min kjærlighet som ligger på jorden! La meg hjelpe Deg å komme seg opp, at jeg kan tørke Blodet Ditt og soner med Deg for dem som synder av uvitendehet, svakhet og svakhet. Jeg ber Deg om å gi disse sjelene bistand fra Din nåde slik at de kan reise seg etter fallet sitt.

Jesus møter sin mor

Min Jesu, nå har håndlangerne lyktes i å sette Deg på føttene Dine. Når Du vanker videre, kan jeg høre Din pusteande andedrett. Hjertet ditt slår våldsomt og nye smerter gjennomborer det. Du beveger hodet for å rydde øynene Dine av blodet de er fylt med og ser deg rundt i frykt. Å, jeg har forstått alt. Moren Din, som har gått ut på leting etter Deg som en jamrende liten due, vil si ett siste ord til Deg, å motta den siste blikket Ditt. Og Du kjenner Hennes sorg, føler Hennes hjerte, revet av smerte, i Ditt eget, slått og såret av Hendes og Din kjærlighet. Allerede kan Du se Henne komme seg gjennom folkemengden for å se Deg på enhver måte, å omfavne Deg og gi Deg et siste farvel. Men smerten binder skrittet Ditt når Du ser Henne, blek som død, alle Lidelsene Dine gjenspeilet i Hennes av kjærlighetens kraft. Om Hun fortsatt lever, er det et under av Din allmektighet. Du går mot Henne, men Du blir nesten ikke tillatt å bytte blikk. O hjertebrende smerte! Soldatene merker intensjonen Ditt. Ved å skubbe og støte forhindrer de mor og sønn i å møtes for å si farvel.

Jesus faller for andre gang under korset

Sorgen på begge sider over denne hjertekaldheten er så stor at Moren Din blir stiv og truer med å svikte av smertens kraft. Likevel står den trofaste disippelen Johannes og fromme kvinner ved Hennes side mens Du igjen faller under korset. Da gjør Den sorgfulle moren i sin ånd det Hun ikke kan gjøre i virkeligheten fordi Hun blir forhindret fra dette. Hun gjør viljen til den Evige Sin egen, deltar i alle Lidelsene Dine og oppfyller alle pliktene til en mor. Hun koser Deg, styrker Deg, prøver å lindre smerten Din og helle balsam av Hendes sorgfulle kjærlighet inn i sårene Dine.

Jeg forener meg med Den sorgfulle moren Din, gjør alle Lidelsene Dine til mine egne, vil representere Morens plass med hvert dråpe blod Du spiller ut, med hver sår som skader Deg. I union med Deg og Moren Din vil jeg soner for alle syndige møter og også for de menneskene som ikke unngår mulighetene til å synde eller, om de ikke kan unngå dem, sviktes av fristelsene til synd.

Når Du faller for andre gang under korset, bryter Du ut i suksmål. Selv om soldatene frykter at Du må dø under vektet av så mange torturer og som følge av den overveldende blodtapet, lykkes de etter mange forsøk på å få Deg tilbake på føttene ved å slå og sparke Deg. Slik soner Du for gjentatte tilbakeslag til synden, soner for alvorlige synder begått av alle klasser av menneskehet, interesserer seg for de halsstarrige syndere og gråt blodstørrende tårer for å få dem omvendt.

Korsets skuldersår på Jesus

Min sorgfulle kjærlighet! Når jeg følger Deg i Dine soningshandlinger, innser jeg at Du ikke vil kunne bære det tunge byrdet av korset mye lenger. Din hele form bever allerede. Tornerose penetrerer dypere og dypere inn i hodet Ditt med de stadigværende slagene og støttene De gir Deg. Korset graver seg inn i skulderen Din på grunn av vektet, dannende et sår så dypt at beina Dine ligger blottlagt, og ved hvert skritt tror jeg se Deg dø snarere enn gå videre. Bare kjærlighetens kraft, som kan alt, gir Deg styrke. Gjennom det hellige skuldersåret Ditt soner Du for de skjulte synder som, fordi ingen tilfredsstillelse gjøres for dem, bare øker bitterheten i Din agoni. Min Jesus, tillat meg å legge skulderen min under korset for å gi Deg lettelse og tilby Deg tilfredsstillelse for alle hemmelige synder.

Simon fra Kyrene hjelper Jesus bære korset

Du frykter at De kan gi etter for korsets byrde, så tvinger håndlangerne Simon fra Kyrene til å bære korset for Deg. Ikke frivillig og ikke av kjærlighet, bare tvunget og knurrende, hjulper han Deg. I Ditt hjerte hører Du ekkoen av alle klagene hos dem som lider med mangel på underkastelse, med sinne, opprør og uansett for lidelsen. Men det er sårskade i Ditt hjerte å oppfatte at også sjeler viet til Gud, hvem De kaler som ledsagere og trøstere i Din sorg, flykter fra Deg. Når Du trekker dem til Deg gjennom lidelse, glir de ut av Dine armer, søker jordiske nydelser og lar Deg lide alene.

Min Jesus! Mens jeg soner med Deg, ber jeg Deg om å omfavne meg i Dine armer, så fast at det ikke skal være noen av Dine lidelser som jeg ikke også deltar i, og at gjennom dem jeg skal forvandles til Deg, for å gi Deg trøst over at så mange sjeler forsaker Deg.

Veronica gir Jesus håndklutet

Min smertefulle Jesus! Du vanker med mase langsomt, bøyd nedover. Plutselig ser jeg at Du står stille og kiker rundt Deg. Hva er det? Åh, det er Veronica som modig og fryktløst tørker Ditt blodige ansikt, og Du tørker det med et klut for å vise Din tilfredshet. Min storhjertede Jesus, jeg vil også tørke Deg, men ikke med et klut, men tilby meg selv til Deg, for å løfte Deg opp, gå inn i Ditt indre vesen og gi Deg slått etter slått, puste efter puste, tilbøyelighet etter tilbøyelighet, ønske etter ønske. Jeg vil gå inn i Din sinn, senke alle disse slåtte, pustene, tilbøyeligheter og ønsker i den uendelige storheten av Ditt vilje og forøke disse handlingene til evigheten. Jeg ville lage et hav av hvert menneskelige hjertebank, slik at ingen skal finne en ekko i Ditt hjerte som ikke var skapt ut av kjærlighet for Deg, og dermed lette all bitterhet i Din indre lidelse. Jeg vil lage et hav av alle menneskelige tilbøyeligheter og ønsker for å holde unna alle onde tilbøyeligheter og ønsker som kunne sårskade Ditt hjerte minst mulig. Jeg vil også lage et hav av hvert menneskelige puste og hver tanke, for å drive bort hvert puste og hver tanke som kunne misfunge Deg minst mulig måte.³ Jeg skal holde en god vakt, min Jesus, slik at intet kan bedra Deg mer og at ingen kommer til Dine indre lidelser. Min Jesus, la hele mitt indre vesen dykke seg ned i den uendelige storheten av Ditt guddommelige Væsen. På denne måten vil jeg finne nok kjærlighet og sterk vilje for å gjøre det slik at ingen syndig kjærlighet eller vilje trenger inn i mitt indre vesen som kan misfunge Deg.

Min Jesus, for å være sikker på meg selv, ber jeg Deg om å segle mine tanker, min vilje, mine ønske og mine tilbøyeligheter med Dine tanker, Din vilje, Dine ønske og Dine tilbøyeligheter, slik at de på denne måten bare kan bli levende av Deg. Min Jesus, jeg stuper meg selv i den uendelige storhet av Din vilje. Ved å gjøre den til min egen, ønsker jeg å oppnå forlåtelse for alle mennesker og segle alle sjelene inn i allmektigheten av Din vilje. Jesus, nå er bare mitt blod igjen. Jeg ønsker også å utgyte dette som en smertelindrende salve på Dine sår, slik at Du kan gjenvinne din styrke og komme deg fra alt ditt lidelse. Jeg ønsker også å la alle mine tanker glide inn i hjertet til hver synder for å kunne skjelle ut ham uten avbrudd hvis han vovet seg til å krænke Deg. Videre ber jeg Deg med stemmen av Ditt blod at alle sjelene skal overgi seg til makten av mine elendige bønn. Da vil jeg være i stand til å bringe dem alle til Ditt hjerte. En annen nåde ber jeg om av Deg, min Jesus. I alt jeg ser, rører ved og føler, la meg alltid se Deg, røre ved Deg, føle Deg. La Din aller helligste bilde og Din aller helligste navn være innprentet på hvert atom i mitt elendige vesen.

Mellomtiden slår Dine fiender, som har sett med onde øyne på den rørende handlingen til Veronica, Deg igjen og driver Deg videre på Din vei.

Jesus trøster de gråtende kvinnene

Etter noen skritt stopper Du igjen. Selv om Ditt lidelse trykker tungt på Deg, står ikke Din kjærlighet stille. Når Du ser fromme kvinner gråte over Deg og Ditt lidelse, glemmer Du deg selv og trøster dem med ordene:

“Jerusalemsdatterne, gråt ikke over Meg, men gråt over dere selv og eders barn!”

Hvor underfull undervisning, O min Jesus, og hva en mild ord! Med Deg soner jeg for mangelen på kjærlighet. Derfor ber jeg Deg om nåden å glemme meg selv helt, bare huske deg alene.

Jesus faller for tredje gang under korset

Når Dine fiender hører Deg snakke, blir de rasende. De drar Deg frem og tilbake med taua og driver Deg fram i så stor hastighet at Du faller til bakken igjen og slår kneene dine på steinene. Korsets vekt blir tortur for Deg. Det er som om Du er nær døden. Ansiktet ditt berører jorden, og munnen din er rød av blod. O la meg løfte deg opp og vaske ansiktet ditt med mine egne hender. Men Dine fiender vil sette Deg på beina, dra Deg opp ved taua og håret ditt og sparke Deg, men forgjeves. Hva en pine, min Jesus, mitt hjerte brister av smerte. Nå drar bøddelene deg til Golgata. På veien dit soner Du for syndene i de sjelene som er viet til Deg. De trykker tungt på Deg. Uansett hvor hardt Du prøver å gå oppreist, klarer du det ikke. Sparket og dratt bort, kommer Du endelig frem til Golgata, etterlater spor av Ditt kostbare blod overalt.

Jesus blir fratatt klærne sine og krønet med torner for tredje gang

Nye plager venter deg der. Soldatene stripper Deg igjen, rev klærene dine fra kroppen din og kronen fra hodet ditt. Åh, Du suger på denne grove behandlingen. For sammen med krona river de også av tornerne, og med klærne dine rever de biter av den sårte kjøttet som var limt fast. Sårene brister igjen, blodet rinner til bakken, og Ditt lidelse er så stort at Du ser mer død enn levende.

Men ingen blir rørt av medlidenhet, min største gode! Derimot setter de krone på Ditt hode igjen med dyrisk raseri og knuser den med slag. Den pin som Du føler er så forferdelig at bare englene kan fortelle om det Du lider under. De vender sine øyne bort fra Deg skjelvende, «englenes fredsbud gråter» (Ps 33:7).

Min kledte Jesus! La meg varme Deg, for jeg ser at Du skalver og kaldt svette dekker Ditt legeme. Hvor gjerne ville jeg gi mitt liv og mitt blod i stedet for Ditt, som Du utøser for å gi oss alle livet.

Nå ser Du på meg med matte, halvutslukkede øyne. Jeg føler som om Du snakker til meg:

«Mitt barn, hvor mye koster sjeler Meg! Her er stedet der jeg venter på alle dem for å frelse dem; her vil jeg soner for synderne til de som bøyer seg under bestem og er så stivnakket tro mot sine synder at de ikke lenger kan leve om de ikke krænker Meg. Deres fornuft er blindet, og de syndiger som galninger. Når de river klærne fra Mitt legeme, soner jeg for dem som bærer prangende kleder og skamfullt tøy, soner for synder mot kyskhet og for dem som er så knyttet til rikdom, ære og nytelse at de gjør av det sine hjertens gud.

O ja, hver eneste av disse krænkelser får Meg å føle død. Hvis jeg ikke dør, er det fordi den evige Faders vilje ennå ikke har bestemt dødsøyeblikket mitt for nå.»

Min blottede Jesus, når jeg gjør soning med Deg, ber jeg Deg om å strippe meg av alle jordiske tilbøyeligheter og ikke la en enkelt syndig tilbøyelighet komme inn i mitt hjerte. Pass på det, omslutt det med Dine lidelser som et gjerde og fyll det med Din kjærlighet. La mitt liv være intet annet enn gjentakelse av Ditt liv. Så bekreft min fraskrivning med Din velsignelse, velsign meg med hele Ditt hjerte og gi mig styrken til å vitne om Din smertefulle korsfestelse, så at jeg alltid kan være knyttet til korset med Deg.

Reflekteringer og Øvelser

av St. Fr. Annibale Di Francia

Jesus bærer korset. Jesu kjærlighet til korset, Hans åndelige iver etter å dø på det for sjelers frelse, er uendelig! Og vi—elsker vi lidelse som Jesus? Kan vi si at våre hjertebanker ekko hans guddommelige hjertebank og at også vi ber om vår egen kors?

Når vi lider, har vi da til hensikt å bli Jesu medlidende for å lette ham på børden av Hans kors? Hvordan følger vi Ham?

Når Han mottar skjellsord, er vi alltid rede til å gi Ham vårt lille lidelse som lettelse for Hans smerter?

I arbeid, i bønn og når vi føler vanskeligheten av vårt lidelse under børden av indre smerter, lar vi da vår smerte fly til Jesus, som en slør kan tørke opp Hans svette og muntere Ham, gjøre hans vanskelighet til vår egen?

Alle: O min Jesus, kall meg alltid til å være nær Deg, og bli alltid nært meg, så at jeg kan trøste Deg alltid med mine smerter.

¹ Isaiah 53:2 beskriver Frelserens lidelse i skremmende ord: “Han har ingen form eller skjønnhet; det er ingen skjønnhet, og vi ønske ham ikke, den foraktede, den minst verdige av menn, sorgenes mann, svakhetenes mann, hans ansikt dekket av skam.”

² Med fjerningen av purpurkappen tok håndlangerne også tornekronen fra Jesu hoved, men satte den senere tilbake på offeret med enda større smerter.

³ Den synske vil samle alt som er ufullkomment, alt som er syndig, som om i et hav, slik at det kan holdes i sjakk, akkurat som havet holder sine vann i sjakk, således at ondskapen ikke lenger når Jesus.

Ofring og takksigelse