Instruksjoner for dette året 2025
Om sykdommer, pandemier og ukjente viruser

Bønn for å Forene med Hellig Kjærlighet

Bønner lært fra himmelen av Maureen Sweeney-Kyle på Holy Love, North Ridgeville, Ohio, USA

Innholdsfortegnelse

Om Bønn, Faste og Offer

Morgensbønner

Mess And Eucharistisk Tilbedelse

Rosariekransen Bønner og Meditasjoner

Meditering over Lidelsene

Handlinger av Vielsening

Bønneøvelser og meditasjoner i rosariet

Innledning

Fra en visjon den 7. oktober 1998, Festen for det aller helligste Rosariet

Vår Frue kommer som Vår Frue av Fatima. Hun spredder armene sine og sier: “Lovet vær Jesus. Min engel, skriv ned disse ord. Jeg ønsker å snakke med deg om bønn i det hele tatt, og rosariet spesielt.”

“På sitt beste er bønn språket for kjærlighet mellom Gud og sjelen. Den mest effektive bønnen kommer fra et ydmykt, kjærlig hjerte. Når sjelen innser sin egen litenhet foran Gud, og samtidig husker hvor mye han elsker Gud, kan du være sikker på at Gud lytter.”

“Dette er grunnen til at rosariet er så kraftig og bærer med seg så mange nåder. Med rosariet kan hele nasjoner bli forsonet med sin Skaper. Med den gyldne kjeden av mitt Rosarie vil Satan være bundet og kvelt. Han vil fullstendig beseires og kastes ned i helvetets dyp. Derfor, forstå at det alltid er Satan som prøver å dempe din rosarierepetisjon. Det er gjennom rosariet at hellig kjærlighet tar rot i hjerter og tenns personlig hellighet. Når du ber rosariet, meditert over dets mysterier, er jeg sammen med deg. Englene omgir deg, den himmelske hoffet forsvarer og assisterer deg.”

“Mitt Rosarie vil beseire Satan og bringe fred til hjerter og dermed til verden. Jeg har spesielt gunst i mitt Hjert for dem som er viede rosariet. Jeg oppmuntrer de nedtrykte, beskytter de sårbare, konverterer de troende –alt gjennom mitt Rosarie. Min lille, du vil gjerne gjøre dette kjent.”

Bønn før rosariet

Som bedt av den salige Mor: Vi løfter våre rosarier mot himmelen og sier:

Himmlensk Dronning, med dette rosariet binder jeg alle synderne og alle nasjoner til ditt uflekkede Hjert.

Les mer om det hellige Rosariet

Ære være Faderen

Vår Frue av Guadalupe, 21. september 1995

All Ære vær Faderen, og Sønnen, og den Hellige Ånd. Som det var i begynnelsen, er nå, og alltid skal være, verden uten ende. Amen.

“Når du ber Gloria, begynn alltid med: ALL ÆRE VÆR Faderen, Sønnen, og den Hellige Ånd....”

Ejakulasjon for de ufødte

Å beres under rosariet

Vår Frue, 19. mai 1998

Jesus, beskyt og frels de ufødte.

“Si denne lille bønnen ofte og etter hver tynne av Rosenkransen.”

Bønn om å leve i den guddommelige viljen

Maria, Guds mor, 28. september 2001

(After the 9/11 Terrorist Attack on the USA)

Himmelsk Fader, under denne tiden med verdenskrise, la alle sjeler finne sin fred og sikkerhet i Din guddommelige vilje. Gi hver sjel nåden til å forstå at Din vilje er hellig kjærlighet i det nuværende øyeblikk.

Velvillende Fader, opplys hvert samvittige om måtene han ikke lever etter Din vilje. Gi verden nåden til å endre seg og tiden til å gjøre det. Amen.

“Be landet ditt om å be denne bønnen. Begynn med Mine Misjonsdiener av Hellig Kjærlighet.”

“Denne bønnen skal reciteres i begynnelsen av Rosenkransen og før Trosbekjennelsen. Ut over dette, må den spredes langt og bredt. Jeg pålegger Mine Misjonsdiener av Hellig Kjærlighet denne oppgaven.”

Bønner Etter Rosenkransen

Hail, Holy Queen

Hail, Holy Queen, Mother of Mercy! Our life, our sweetness and our hope! To Thee do we cry, poor banished children of Eve; to Thee do we send up our sighs, mourning and weeping in this valley of tears. Turn, then, most Gracious Advocate, Thine Eyes of mercy toward us, and after this our exile, show unto us the blessed Fruit of Thy Womb, Jesus. O clement, O loving, O sweet Virgin Mary.

V. Bønn for oss, o Hellige Mor av Gud.
R. At vi må bli verdige de løfter Christus har gitt oss.

V. La oss be, O Gud, hvis eneste sønn gjennom sitt liv, død og oppstandelse har skaffet oss evig livets belønninger. Gi oss, vi ber Deg, at ved å meditere over disse mysterier i den hellige Rosenkransen til Den salvede Jomfru Maria, kan vi etterligne hva de inneholder, og få det de lover gjennom samme Christus, Vår Herre. Amen.

V. La oss si sammen en “Fader vår”, “Hail Mary” og “All Glory Be” for pavens intensjoner og velvære.
R. Fader vår... Hail Mary... All Glory Be...

V. Vi tilbyr denne Rosenkransen det hellige hjertet av Jesus, gjennom Det uflekkede hjerte av Maria i enhet med St. Josef for gjenopprettelsen av presteskapet til troens tradisjon og for alle de ikke omvendte. Gjør oss dine ydmyke instrumenter av Hellig Kjærlighet.

V. Maria, beskyt vår tro!

V. Våre Frue av Guadalupe,
R. Bønn for oss.

V. Mary, Tilflukt for Hellig Kjærlighet,
R. Bønnfall oss.

Denne bønnen ble gitt av den salige Mor: “Nå forteller jeg deg at Satan vil flykte for invokasjonen, ‘Mary, Tilflukt for Hellig Kjærlighet, bønnfall oss.’ Dette navnet er i seg selv en Åndelig Tilflukt. Jo mer du insisterer på å si denne lille ejakulatoriske bønnen, desto dypere vil Jeg ta deg inn i Mitt Hjerte. La den alltid være på dine leper.” (5/15/97)

V. Barnet fra Praha,
R. Vær nådig mot oss.

V. St. Mikael, St. Josef, St. Terese, St. Jean Vianney, St. Padre Pio og erkebiskop Gabriel Ganaka
R. Bønnfall oss.

V. La oss be Maria, Tilflukt for Hellig Kjærlighetens bønn.
R. Mary, Beskytter av Troen, skjerm min tro i Ditt Ubesmittede Hjerte - Tilflukt for Hellig Kjærlighet. I Tilflukten til Ditt Hjerte og forenet med det hellige Hjertet til Jesus, Din Sønn, beskyt min tro fra alt ondskap. Amen.

ALLE: På Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. AMEN.

Rosariets Mysterier

Diktert av Vår Frue, 1986

- Glade Mysterier -

Budsjettelsen

Den kvelden for lenge siden var jeg alene — dypt i bøn. Et stort lys kom inn i min lille rom og opplyste det mer enn noen lampe. Fra dette lyset steg en engel fra Gud - hans godhet strålte ut av hans vesen. Jeg ble overrasket, trodde først at han hadde komme for å fordømme meg, men hans ord var roende. Han sa til meg at jeg hadde funnet nåde hos Gud. Hans budskap fulgte, og jeg kunne si intet annet enn “ja”, fordi siden mine tidligste minner har jeg vært lydig mot Gud i alt. Han snakket om min kusine og deretter forlot han mitt ydmyke rom helt tomt og forsatt. Jeg vil da be alle mennesker å være lydige til Guds vilje i deres liv med all ydmykhet. Pris vær Gud!

Besøket

Jeg gikk raskt til min kusine Elizabeths hjem etter å ha mottatt engelens budskap. Selv om reisen var ganske krevende, visste jeg i mitt hjerte at når jeg så henne ville jeg få bekreftelse på alt det engelen hadde sagt til meg. Sannelig, da jeg ankom fortalte hun meg at barnet i hennes liv had hoppet av glede da jeg nærmet meg. Sa gammel var hun men likevel med barn. Jeg tvilte ikke på at hun hadde mottatt en stor gave fra Gud. Maktet av Den Hellige Ånd talte jeg fra mitt hjerte, snakket om generasjoner som ennå skulle komme og om det store underet Gud bragte til jord gjennom makten av den hellige ånden.

Mine kjære folk, når jeg ber denne mysteriet, vil jeg be dere om å reflektere over en så stor Gud at Han kan besvare alle bønnene. For det er gjennom Gud alt mulig. Fullfør deres bønneliv og gå til Ham med forventningsfull tro. Han skal alltid svare på sin måte, i sin tid. Pris være Jesus!

Nativity

Det er umulig å beskrive med jordiske ord den gleden og forundringen denne natten. Alt som ledet opp til dette glade hendelsen førte til angst. Reisen var så lang og krevende, skillet fra våre familier, mangelen på passende bolig ved ankomsten i Betlehem. Men når Mine øyne så Min Infant Søn’s ansikt, så friskt fra Himmelen, kunne jeg ikke huske noen av prøvelsene. Han var all hellighet. I Hans nærvær forsvant våre beskjedne omgivelser ut av synet. Jeg følt Himmlens nærhet på jorden. Han kunne ha valgt å komme inn i verden i en konges palass — og dele alle verdens komfort. Men dette var ikke hans valg, for han var ikke av denne verden. Hans rike var med sin Fader i Himmelen. Mens han vokste opp, valgte han aldri verden eller dens fornøyelser, men holdt alltid øynene sine rettet mot sin Farers rike.

Så ber jeg alle som ber dette mysteriet av Min Rosarie om å be for samme ånd av løsrivelse. Denne nåden er virkelig viktig for frelsen. De som dyrker tingene i denne fattige verden kan ikke sannferdig si at min Sønn står først i deres liv. I sin allvitende vet han hjertene til alle mennesker og skal ikke velge inn dem i sitt rike som setter Ham sist i sine hjerter. Pris være Jesus!

Presentation

Når jeg husker dette mysteriet, Presentasjonen av Min Infant Søn i tempelet, har jeg blandede følelser. Jeg husker de mange dager med bønn og offer før det. Joseph og jeg ønsket at vår Sønn skulle bli velsignet på en særlig måte. Deretter reiste vi således at ifølge jødiske skikker Vi skulle ankomme tempelet når Han var i passende alder. Vi tok med oss et enkelt offer av noen fugler. Han ble velsignet da han ble presentert for presten. Flere ganger mens vi sto på trappene til det hellige tempelet, nærmet en mann av flere år seg oss, hans navn var Simeon. På ett tidspunkt ba han om å holde Min elskede Søn, og gjorde dette talte han mest profetisk. Han takket Gud for at han hadde spart ham for denne øyeblikk, deretter fortalte han meg at min Sjæl også skulle bli gjennomboret av et sverd. Jeg visste umiddelbart hva han snakket om, for mitt Kors gjennom resten av mit liv var kunnskapen om Jesu fremtid. Jeg visste at Han skulle lide en torturert død, én som jeg ville vitne. Jeg visste at hans mørkeste time skulle bli opplyst av sin opstandelse. Umiddelbart ble jeg både sorgfull og fredelig ved å vite at han, som jeg holdt i Mine Armer, skulle frelse menneskeheten. Jeg holdt alle disse tingene i mitt Hjerte, overveiende dem mens jeg omsorgsfullt pleide Min guddommelige Søn. Joseph og jeg reiste hjemover, begge av oss stille ettertenkte hendelsene fra dagen. Senere snakket Joseph blidt til meg om det Simeon hadde sagt, håpende å roe mine frykter. Men jeg, med visdomen Gud hadde gitt mig, visste at dagen skulle komme når jeg virkelig skulle lide som også min Søn. Det var Korset jeg bar i 33 år.

Finding Jesus in the Temple

Da Jesus var tolv år gammel, tok Joseph og jeg Ham til Jerusalem for en helligdagsseremoni. Vi var ikke alene, men reiste med mange familiemedlemmer og venner. Det var på veien hjem at jeg begynte å lete etter Min elskede Søn blant gruppen vi reiste sammen med. Først trodde jeg jævnlig at jeg skulle oppdage Ham skjult i en hjørnestol sovende eller snakke om Gud Faren til sine fettere og venner. Mens timene gikk, ble jeg mer og mer urolig. Joseph bestemte seg for at vi burde returnere umiddelbart tilbake til Jerusalem med frykt for at Han hadde blitt igjen der bak.

Nå var det mange dagers reise å komme tilbake. Varmen var overveldende og økte voldsomt på byrden vårt. Mens vi igjen nærmet oss Jerusalem, foreslo Joseph at vi skulle lete i tempelet først siden dette var stedet som var mest tilfredsstillende for Min Søn.

Det var sent på ettermiddagen. Skyggene hadde allerede begynt å bli lange. Mens vi besteg de store steintrinnene opp mot det hellige tempelet, følte jeg en stor fred. Selv fra toppen av trinnene kunne vi høre Hans stemme ekko gjennom de store steinkammerne. Joseph fant Ham stående midt i flere lærde menn som snakket dypt om skriftene til en profet fra forhistorisk tid. Mitt hjerte ble oversvømt med gledeslyst når Han plasserte Sin unge Hånd igjen i Min.

Vi fortalte Ham om den store bekymringen Han hadde skapt oss, uten å ta hensyn til den lange reisen tilbake. Han spørte om vi ikke visste at Han måtte være om Hans Fars saker. Jeg tenkte på dette igjen og igjen i mange år som fulgte. Ja, Han var om Hans Farens saker, men det var ennå ikke tid. I Sin store og overveldende kjærlighet til Gud, kunne Han ikke vente med å dele Sin uendelige kunnskap med andre. Det var en handling av kjærlighet som skjedde den dagen, ikke en handling av ulydighet.

Jesus returnerte sammen med Joseph og Meg til vårt beskjedne hjem. Han var aldri ulydig mot oss men ydmyk i alle ting. Han vokste opp under vår vaktsomme øye til moden alder.

- Sorgfulle Mysterier -

Angst i Hagen

Mens jeg var på jorden, var jeg ikke til stede under Min guddommelige Søns angst i hagen, og jeg så ikke Hans store kvaler ved tanken om Sin nær forestående død. Som Mor hans, følte jeg imidlertid innenfor min egen Sjæl et trykkende sorg som forbrente hele mitt Vesen. Jeg visste at Han ofte tenkte på de urettferdigheter som skulle ramme Ham under de siste månedene av Hans liv.

Nå i himmelen eier jeg alt kunnskap og kan fortelle deg hendelsene slik de skjedde. Min Søn, som var klar over den voldelige døden Han skulle lide for hele menneskeheten, tok sine elleve disipler med seg til en nærliggende have for å be. Judas var ikke til stede da han allerede var opptatt av sitt slemme arbeid. Disiplene var svært trøtte og sovnet inn, men min elskede Søn merket intet av omgivelsene når Han ble oppslukt i bønnen sin. Han så hvert slag fra piskingen. Han kjente vekten av tverrbjelken på Skuldrene sine. Han visste hver Muskel og Nerve som skulle bli skåret av spikene. Han så synden hos menneskeheten, ikke bare den gang men også i fremtiden. Han så grusomheter fra krig og terrorisme, nedverdigelsen av det menneskelige kroppen, hatet mannen ville ha i sitt hjerte mot sine brødre. Til slutt så Han de mange lukevarme sjelene som hadde kjent Ham på et tidspunkt i livene deres men valgte, og fortsetter å velge, verden fremfor Ham. På dette punktet snakket Han til Faren og ba om at bægeret av lidelse skulle gå forbi Ham. Men til slutt med en dypt resignasjon over Farens vilje, sa Han: «Ikke min vilje men Din skal skje».

Jeg sier deg — ingen på jorden har eller kommer å lide psykisk angst som Min Søn gjorde i Hageen Gethsemane.

Piskingen av Jesus ved pilaren

Jeg vitnet dette selv. Min elskede Søn ble ledet av soldatene til gårdsplassen. Behandlingen deres av Ham var særlig grov. De kjedet Håndleddene hans høyt oppe på en pille slik at Kjøttet hans ble spent, og dermed lettere skåret opp. Han ble fratatt Klærne sine. Piskene som ble brukt var ikke vanlige pisker. De var designet for å rive og grave seg inn i offerets kjøtt. En soldat sto på hver side av Jesus og tok turer om å angripe Den Hellige Kjøttet hans. I alt lidd Han over 5000 sår. Når alt var gjort, ble Han stående i en pøl med Blod. For skikkelighetens skyld dekket Han seg igjen og ble ledet bort etterlatt blodige fotavtrykk. På dette tidspunktet pulserte Hodepinen hans av tørst. Hvor jeg lyste til å trøste Ham. Jeg var så sorgfull ved synet av Ham. Soldatene, som kjente godt håndverket sitt, hadde stoppet akkurat før de gjorde Ham bevisstløs. Så nå i Sin Guddommelighet visste Han fullt ut hver smerte som ventet på Ham.

Jeg ber deg om å trøste Ham i bønnen og boten din. Takk.

Kroningen av Jesus med torner

Soldatene var ikke tilfreds med den brutale pisking de hadde påført Min elskede Søn. Nå kledde de Legemet hans i et klede som for en konge, alt gjort med en gestus av spott. De visste ikke at de hadde Kongen over konger foran seg. De laget en krone for Ham av torner som vokste nær ved. Disse tornene var mye lengre enn hva du kan forestille deg. De plasserte Hans krone på Den Hellige Hodet hans og begynte å bukke for Han, spottende over Kongedømmet hans. De slo kronen av torner med lange staver, og dermed tvang de disse torturinstrumentene inn i Den Hellige Hodet hans. Dette førte til at Det Preciøse Blodet strømmet ned Ansiktet hans i Øynene hans og blokkerte synet hans. Men Han elsket dem så. Ja, Han elsket dypt selv dem som plaget Ham. Med stor ydmykhet bærte Han alt. Han kunne ha, med ett sukk, beordret alle Englelegioner til Hjelp sin, men Han valgte å lide i ydmykhet for hele menneskeheten.

Jesus Bærer Korset Hans

Min elskede Søn, med kjøttet revet og trukket fra beina sine, ble nå i sin svake tilstand gitt tverrbjelken av korset å bære på skuldrene sine. Hele hans vesen skakket av svakhet. Synet hans var nå utydelig på grunn av den uavbrutte blødningen forårsaket av tornkransen. Senere fortalte han meg at han kontinuerlig så millioner av lukevarme sjeler passere foran ham, mens han bar vekten av korset, og at hans offer ville si lite til dem.

Men han ble drivd videre både av soldatene og av sin evige kjærlighet for hele menneskeheten. Det var de pinlige fallene inntil en annen ble presset til å hjelpe ham. Når jeg møtte ham, kunne jeg knapt se ham i øynene, uten at han skulle se min store angst, selv om han kanskje følt den. Hans blikk var ett av resignasjon og samtidig medlidenhet for meg. Han falt mange ganger på denne veien til soning for syndere, hvert fall gjorde ham mer og mer svaket. Til slutt nådde han sitt mål. Der satte han seg ned og tilbød en bønn full av angst til Faderen. I alt det han led, viste han stor tålmodighet.

Korsfestelsen av Jesus

De la et slags harnesk rundt min Søn slik at han kunne ledes som et dyr. Dette belteet forverret sårene han hadde fått under piskingen. Den store tverrbjelken ble gitt ham å bære på de revne skuldrene hans, og med mye avsky og fornærmelse ble han ledet til Golgata.

Der ble han løsnet og tillatt å sitte på en stein mens korset forberedtes for ham. Nå ringlet han med hendene sine og så mot himmelen som om han desperat søkte hjælp. På et tidspunkt ble han lagt på korset, fremdeles på bakken, slik at det skulle passes til hans hellige kropp. Hullene for neglene ble da borret i treverket. Dette fullført, kalte de ham tilbake for å legge seg på korset og la sin hellige kjøtt gjennomboret av neglene.

Nå følt han slagene fra hammerne før de var en gang slått, og lenge etterpå. Noen justering ble gjort med to av hans lemmer, som ikke nådde forberedte neglhuller. Han led også som om han hadde vært på strekken da armen og beinet hans ble løsnet fra leddene sine.

Nå ble korset reist opp. Det var ikke særlig høyt, jeg kunne røre føttene hans. Men jeg kunne ikke bringe meg til å legge en finger på det torturerte kjøttet hans. Mens han heng i agoni, kastet de uvitende soldatene lodd om den fattige klærne hans. De var så avkopplet og ubevist om gjerningen sin.

Nå mørket himmelen inn. Mange tilskuere begynte å forlate stedet. Min Søn snakket lite, men hvert ord bar stor vekt. Han talte til St. John og meg. Jeg visste at når han snakket til meg, var det ikke bare John han ga meg som mor, men hele menneskeheten. Dette aksepterte jeg gladly.

Mot slutten av livet sitt kunne han lite bevege seg, puste og talen hans var ganske heis, selv om den fortsatt var klar nok til å forstås. Mens han tok på seg syndene til menneskeheten, følt han at Faderen hadde forlatt ham. Til slutt gav han opp Ånden sin.

Nå begynte jorden å skjelve og heve seg som om den suget over tapet sitt. Likevel ventet jeg mens en fremmed kom for å kreve Hans Legeme til gravleggelse. Da Hans slappe Form ble løsnet fra Korset og senket ned i Mine Armer gråt jeg av sorg. Jeg kunne ikke holde Ham så lenge som jeg ønsket på grunn av tiden. De tok Han fra Meg.

- Glorielle Mysterier -

Vår Herres Opstandelse

Jeg følt dypt inne i Min Sjæl at Min Sønn skulle stå opp fra de døde. Likevel var jeg på den første Påske søndag fortsatt dyppet ned i ulykkene fra Langfredagen, og Mit Hjerte lengtet etter Hans nærvær. Vi satte ut mot graven tidlig mens solen sto opp. Noen bar olje håpende å bedre bevare Hans Legeme, siden Han hadde blitt forberedt til gravleggelse med stor hastverk på den foregående fredagen. Mine følgesvenner gikk forbi Meg da vi passerte Golgata. Jeg stanset ved stedet merket av Korset Han var tatt fra. Der var et tomt hull som markerte stedet hvor det en gang hadde stått, ingenting annet.

Mit Hjerte brant inne i Meg; så mye lengtet jeg etter å se Ham. Jeg var dypt opptatt av bønner da en Hand strekte seg ut mot Mig. Det var Hans Hand, sårskadd av Hans fiender. Ansiktet hans skinnet med himmelsk glans. Han smilte mens Mine tårer fylte Hans Sår. Han sa: “Seieren er vår”. Han forble bare noen få øyeblikk til. Jeg forsto at Han ennå hadde et oppdrag å fullføre. Han forsvant like raskt som han kom. Mit Hjerte ble glede da jeg fortsatte min vei mot graven fylt med gleden over Opstandelsen. Alle ære til den levende og sanne Gud. Alle Ære til Jesus Kristus. Halleluja!

Opptakelse i Himmelen

Opptakelsen skjedde på en rolig måte, slik alle Guds mirakler gjør det. Det var ingen stor pomp eller tårefulle avskjeder. Vi gikk mot byen Betania. Kristus stoppet og vendte seg for å se oss i ansiktet. Hans Legeme synes skinne som solen. Hans Sår skinnende med Guds herlighet. Han løftet sin Hand til en siste velsignelse og så på oss med mye kjærlighet. Langsomt glidet han bort fra jorden. Da han steg opp mot Faderen samlet seg en sky under Hans Føtter. Den virket lysende. Vi kunne se hans utstrakte Hender som synes å omfavne hele jorden mens himmelen åpnet for Ham. Jeg vet at Faren mottok ham med triumferande glede. De vi ble igjen, kjente ikke sorg i det øyeblikket men glede og fred av hjerte. Vi var plutselig i nærværet av to himmelske vesener. De oppfordret oss til å fortsette vår vei, og vi gjorde dette.

Nedstigningen Av Den Hellige Ånd

Vi var alle samlet i et stort rom — Apostlene, Jesu venner og Meg inkludert. Mange var reddet for at samme skjebne ventet dem som Jesus hadde gjennomgått. Det var mange forvirrede hjerter og hjerter som bare savnet Hans fysiske nærvær.

Vi var i bøn når luften i rommet begynte å røre seg, selv om lufta utenfor forbli helt stille. Denne brisen ble en mild brise og begynte å bevege seg gjennom folkemengden der samlet. Noen som den berørte falt ned som om de sovn. Når denne Åndens Pust nærma seg hver Apostel, dukket tunger av flammmer opp over deres hoder, og så sank de til gulvet som om de var døde. Jeg selv sov i ånden en stund, og mens jeg hvilet, såg jeg min elskede Søn smile ned på meg, sittende på sin trone ved Faderens høyre hånd. Min sjel var så full av kjærlighet til ham at jeg ikke kunne røre meg.

Når vi begynte å komme tilbake til oss selv, forsto vi at dette var gaven min Søn hadde lovet å sende oss — den hellige Parakleten, min guddommelige Makker. De som hadd grått etter hans nærvær steg opp fylt av glede. All forvirring forsvant i nærværet av visdom og kunnskap, fordi sandheter nå ble avslørt som tidligere hadde vært skjult. Ånden levendegjorde nå Apostlenes hjerter og spiste opp deres frykt. De brast ut på gatene og forkynte det gode budskapet. Når de talte, forsto alle budskapet uansett hvilken morsmål de hadde. Slik begynte Kristi brud, den universelle Kirke. All ære til Jesus Kristus!

Opphøying av Maria til himmelen

Nå mens jeg satt ved bord med mange av Jesu venner, følt jeg som ofte før, et stort lengsel etter å være sammen med ham. Denne gangen var kjenslen mye sterkere enn noen gang tidligere. Jeg kunne ikke høre eller snakke, for min sjel længtet etter hans guddommelige nærvær. Til slutt følt jeg en stor fred komme over meg, og jeg sovn i ånden denne gangen aldri mer til å våkne opp. Min sjel steg raskt til hans himmelske rike, og igjen kunne jeg gledes i lyset av hans nærvær.

Nå var min kjære Søn ikke villig til å la min ubesudelte Legeme lide under gravenes herjinger. Han kalte erkeengelen Gabriel og min elskede Vaktengel til sin side og instruerte dem om å samle mine legemlige rester og eskortere det til himmelen. Hvor mye glede, hva for en jubel jeg opplevd i min sjel når jeg så mitt hvilelegeme bæres på englernes vinger til himmelen. Ved himmelens port stod Sankt Josef og Jesus istedenfor englene og førte denne jungfrulige helligdom gjennom paradisets porter. Der, midt i all prisning, ble min sjel og legeme en gang til forent.

Hvor stor nåde, hva et sublimt gave han gav meg. Nå opptrer jeg både med kropp og sjel over hele jorden, bærende budskap om forsoning og fred, budskap min Søn legger på mine leper til all menneskehet. All prisning til den Høye!

Kroningen av Maria som himmelens og jordens dronning

Siden Gud Fader så bestemte min ubesudelte unnfangelse i sin store majestet, ble jeg gitt mange nåder. Jeg var hans lyslydige Datter som fant alt galt avstøtende. Til Kristus Sønn var jeg en ubesudlet bolig, en kjærlig Mor. Den hellige Ånd funnet i meg en meget villig Makker beredt til å akseptere Guds planer for mig.

Så da jeg ble tatt opp til himmelen, valgte Gud i sin store nåde å krone meg som dronning av himmel og jord. Jeg er mediatrix for all hans nåd. Jeg er coredemptrix for menneskeheten. Jeg leder alle til min elskede sønn, så de kan dele i hans rike. Ingen som kommer til meg med ærlige hjerter skal bli ute av stå. Alle pris Jesus Kristus!