mandag 2. november 2015

Allhelgensdag. Anne snakker forklarende ord på Allhelgensdagen etter den hellige tridentinske offermessen ifølge Pius V i huskirken i Göttingen.

Den himmelske Faren har gitt henne denne oppgaven.

I navnet til Faren og Sønnen og Den Hellige Ånd Amen. Også idag, på Allhelgensdag, var alteret og Marias altar igjen badet i glitrende gull- og sølvlys.

Jeg fikk se utallige fattigsjeler som ble trukket inn i huskirken. De hadde meget sorgefulle ansikter. Rommet var fylt med fattigsjeler. De var tilstede under hele den hellige offermessen. Særlig under konsekrasjonen bøyet de seg respektfullt for Den Hellige Sakramentet på alteret og falt ned og dyrket det. De viste denne respekten gjennom sine ansiktsuttrykk.

Jeg har også følt en mye større respekt for Den Hellige Sakramentet på alteret. Jeg følte at dette er det høyeste og største i våre liv. Vi kan gledes over at Jesus er blant oss med Gud og menneske, som vi dyrker og foran hvem vi kan knelne og til hvem vi kan si alt. Ingenting blir skjult for ham, men han vil likevel oppleve alt fra oss selv. Vi skal fortelle Ham alt det som plager oss. Han venter på dette og er glad når vi er så åpne overfor Ham. Han vil vite alt det som rører oss, fordi Han er tilstede med guddommelighet og menneskelighet. Når vi forteller Ham alt, er han glad for at Han kan hjelpe oss. Han kan hjelpe oss mye mer hvis vi forteller ham personlig.

Og så vil vi gjøre det til vårt prinsipp i dag å personlig kommunisere med Ham alt det som rører oss, det som bekymrer oss, også det som skjer i verden, særlig foran Den utstillede Hellige Sakramentet. Han vil vite alt fra oss. Han vil alltid leve i oss og være sammen med oss dag og natt. Han vil omfavne oss og si til oss at Han er den største i våre hjerter. Alt rører Ham, selv om han allerede vet det. Han vil hjelpe oss i hver situasjon. Vi merker ofte ikke at Han er hos oss, at Han bor blant oss, at Han bor i våre hjerter.

Særlig idag, på denne dagen for de fattigsjelerne, har jeg overført mine slektninger til Ham. Jeg vet at det fremdeles er noen i skjærgården. Jeg vil at de skal frigjøres. Dette rører meg meget. Han kjenner tiden når han skal frigjøre dem. Det er ikke så langt unna enda. Han har kommunisert dette med meg. Han kan bare frigjøre dem fra skjærgården når alle straffene for deres synder er sonet.

Hvis de skulle være i Guds kontemplasjon før de hadde sonet alle sine synder, ville de ikke tåle denne kontemplasjonen av den høyeste Gud. De ville umiddelbart vil tilbake til skjærgården. Dette forsto jeg da. Jeg er takknemlig for at jeg kan fortsette å be og sone, også for mine slektninger.

Ja, slik er det med de mange sjelene som var sammen med oss i dag. De ba alle om bønner. I dag, på denne dagen, ble en hel svarm av fattige sjel fri. Men ikke alle de som var her i huskirken ble frigjort. Men bønn for dem har hjulpet dem mye i dag. For noen var det ikke nok. De måtte gå tilbake til skjærsilden, og de var glade for å gjøre dette, fordi de visste nøyaktig at det ikke var nok: "Jeg kan ennå ikke eksistere foran Gud. Men jeg vet at jeg vil bli frelst og tatt med av den salige mor og engler til å få se Guds evige herlighet". Det er sikkert. Likevel steg en stor svarm fattige sjeler umiddelbart opp i himmelen. Glade ble de plukket opp av englene og ledsaget av dem. Den salige mor var også tilstede. Det var en stor festdag for de fattige sjelene.

Denne dagen hadde blitt en festdag for meg også, fordi jeg så hvordan de fattige sjelene glede seg og takket oss for våre bønner. De har sett frem til denne dagen i lang tid. Derfor er jeg så takknemlig for å kunne oppleve denne dagen selv. Nå vet jeg hva en stor festdag det vil være for oss også, når vi får komme inn i Guds herlighet. Vi vil være takknemlige når andre har bedt for oss. Jeg håper og ber om at alle oss skal få gå rett opp i himmelen og ikke måtte gjennom skjærsilden først.

Dette var noe spesielt i dag, som jeg fikk oppleve. Jeg håper at mange av dem vil føle seg likt når de leser denne appellen, og at de vil være takknemlige for denne dagen, og at de også skal be for sine slektninger slik at de blir frigjort fra skjærsilden, fordi ellers ikke en så stor strøm ville ha gått inn i huskirken. Den var helt fylt med fattige sjeler. Mange fattige sjeler kan bli frelst på én dag. Og vi gjorde det, men ikke bare vi. De som tror på meldingene og ikke bare leser dem, men lever etter dem, frir mange fattige sjeler.

Den himmelske Fader er takknemlig for at vi alle ber, ofrer og soner for de fattige sjelene og vil frigjøre dem fra skjærsilden.

Den himmelske Faren har også sagt at det er så mange fattige prestesjel som vi ikke engang vet om, og for hvem ingen ber eller ofrer. Vi skal også be for dem. Disse må lide svært i skjærsilden. De er ofte i den siste fasen før helvete fordi de har syndet dårlig. De dømmes annerledes enn oss. Jo høyere deres rang (paver, biskoper, prester), jo mer må de lide. For disse skal vi spesielt be. De er enda takknemligere for våre bønner, fordi de ofte står i fare for å falle i helvete og måtte lide ubeskrivelig.

Og så nå velsigner den himmelske Fader oss i dag på denne allehelgensdag, i treenigheten med alle englene, de frelste fattige sjelene og med Guds mor, i navnet til Faren og Sønnen og Den hellige ånd. Amen.

Pris være Jesus, Maria og Josef evig og alltid. Amen.