mandag 20. april 2015

Guds Faders nødtørftige opprop til menneskeheten.

Dødsteknologien skapt av mennesket vil vendes mot ham og han vil ikke kunne kontrollere det!

Mitt folk, jeg gir deg min fred og velsignelse.

Kjerneenergi vil bli en plage for menneskeheten; snart begynner jorden å riste seg, og alle kjernefysiske kraftverk skapt av mennesket blir destabilisert og slipper ut stråling som vitenskapsmennene i denne verden ikke kan kontrollere. Utløsningen av uinnskrenkede strålingslekkasjer vil forureine planetens atmosfære, med fryktelige konsekvenser for menneskeheten. Dødsteknologien skapt av mennesket vil vendes mot ham og han vil ikke kunne kontrollere det.

Døden kommer til mange steder på jorden; planetens luft blir forureinet, og menneskets vitenskap kan ingenting gjøre. Min skapning vil opprør seg mot mennesket for all misbruk og overgrep den har fått; strålingen ødelegger hele regioner, og mine skapninger lider av mutasjoner. Fuglene dør sammen med marine skapninger, og jorden bærer bare dårlig frukt.

En stor hungersnød kommer som i gamle tider i Egypt; uhelbredelige pestilenser og sykdommer oppstår og dekimerer en stor del av menneskeheten. Det er dødsteknologien som tar seg av å straffe samme menneskehetten som skapte den.

Mitt folk, livets stolthet og maktsøket i hjertene til verdens konger løsner krig ut, og med det død og ødeleggelse. Jeg sier deg at hvis jeg ikke griper inn, vil menneskene i disse siste tidene ødeleggere min skapning: Ve dere, Jerusalem! For dine sønner og døtre går i eksil, og mange dør på veien gjennom ørkenen! Seglene er nå brutt opp, og alt som står skrevet skal snart fullbyrdes slik det ble forutsi av Daniel (Dan 12:9-10). Dommen over nasjonene står i ferd med å begynne; mine rettferdighets ryttere rider rundt om jorden fra øst til vest, fra nord til sør. Hvem kan tåle dagene min rettferd? Menn av oppriktighet og ærlig hjerte, de er de eneste som blir frelst.

Jerusalems kvinner, syng sorgesanger og klæ dere i sekk; krig står for døren, og kanskje kommer dine menn ikke tilbake! Ve, ve, ve, dette er Jerusalems datters sørgesang som sørger og stønner uten trøst ved å se seg selv voldtatt og besudlet! På dagene med den store prøvelsen blir menn sjeldnere enn Ophirs gull.

Mitt folk, vakk opp fra din lathet, for verdens konger samler til krig; nå er deres hester klar og nå flyr deres fuglestål; alt er klart og planlagt for å sende min skapning i sorg og utrotte menneskeheten. Freden mellom menn står på randen av å slutte. Bønn, faste, gjør bot, mitt folk, så at min rettferdige vrede ikke utsletter denne takknemlige og syndige menneskehetens overlevende som skal være mitt valgte folk i morgen. Forbered dere da, mitt folk, for nå høres krigsropet; kall mine helter sammen og syng seiersanger, fordi dine frihetsdager er nær.

Din Far, Jahveh, Herre over nasjonene.

Gjør mine budskap kjent for hele menneskeheten.